( - )

Under den andre verdenskrig mister amerikansk herrebaseball moment i det mange av spillerne må ut i krigen for å tjene landet sitt. I 1943 starter da en rik amerikaner en egen baseballserie for kvinner som skal mette det skrikende behovet for sporten amerikanerne elsker. Talentspeidere plukket ut kandidater som måtte prøvespille for lagene. Vi følger blant annet den pene og solide baseballspilleren Dottie Hindson (Davis) som sammen med søsteren Kit blir plukket ut til å spille i den prestisjefulle kvinneligaen. De blir tatt ut på laget The Rockford Peaches, trent av den falmede tidligere baseballproffen Jimmy Dugans.

Jeg liker komedier og Tom Hanks som skuespiller, som var motivasjonen min for å se denne filmen. Er dog ikke så fan av baseball eller sportsfilmer generelt, men tenkte at jeg skulle gi filmen en sjanse likevel. Og dette er en grei film. Jeg liker spesielt hvordan vi blir kjent med spillerne gjennom filmen. Det er spillerne som står for mye av utstrålingen i filmen. Jeg liker å se hvordan det går med spillerne og se hvor filmen vil ende. Det er dog ikke mye tvister i filmen, men noen små overraskelser får vi i filmen.

Først møter vi de to søstrene som alltid konkurrerer i alt de foretar seg og som ender opp med å bli en del av den første kvinnelige baseball-ligaen. Tom Hanks spiller en avdanket og forfyllet baseballproff som blir satt til å trene kvinnelaget. Men han er bare interessert i lønnen han hever og ikke å trene jentene. Han omtaler dem ikke som baseballspillere, men heller som noen å ligge med etter en røff natt på byen. Men pipen får en annen lyd når han skjønner at han må gjøre en innsats for å ikke miste inntekten.

Skuespillet er greit med store stjener som Tom Hanks og Geena Davis. Tom Hanks spiller greit i filmen, men jeg har sett ham bedre i andre filmer. Også Geena Davis, som er bedre kjent for den pene i roadmoviehiten Thelma & Louise fra året før dette, gjør det tilfredsstillende i filmen som stjernen den kvinnelige baseballstjernen Dottie Hinson. I andre roller får du andre profiler som Madonna og Bill Pullman. Madonna har også laget sangen, ‘This Used to Be My Playground’, til filmen som hun ble Golden Globenominert.

Regissør Penny Marshall leverer en bra film, men leverte enda litt bedre noen år før Oppvåkningen fra 1990 med Robert De Niro og Robin Williams. Regien er ganske greit levert av Marshall. Han klarer å begrense komedien og har laget en sjarmfull film om en i mine øyne kjedelig sport. Filmen er bygget opp som et drama med innslag av litt komiske elementer i handlingen. Det gjør denne filmen svært lystig. Liker spesielt scenene på nattklubben der kvinnene slår seg helt løs og vi får se mer av hvem de er som personer utenom på banen. Vi får også filmmusikk fra ringreven Hans Zimmer, selv om hans musikk i denne filmen ikke er like typisk som hans største verk.

Jeg er likegyldig til sporten i filmen, men likevel er det ting jeg liker ved filmen. Liker spesielt de forskjellige rollefigurene godt og da særlig den jordnære Dottie med gode verdier som prioriterer familie fremfor berømmelse og proffeventyr. Synes filmen lider litt over at den har for mye scener fra baseballkamper i seg. Litt bør det dog være, men det er også noe som kunne vært mer begrenset og heller fokusert mer på dramaet og bygget mer opp under rollefigurene mellom slagene. Det blir jo en del av det også, men for de som ikke liker sportsfilmer, ble det for mye av det gode her.

Konklusjon
Jeg likte deler av denne filmen godt, men ikke de tingene jeg trodde jeg skulle like på forhånd. Er spesielt skuffet over Tom Hanks i filmen. Synes ikke han gir så mye tilbake til filmen, selv om han gjør en ok rolle. Da synes jeg heller de kvinnelige skuespillerne, også birollene som skaper alle de små og store rollene i filmen føles mye mer givende å se på. Selve historien i filmen er ikke spesielt god, men der filmen gir meg mest er på stemningsiden. Filmen har også gode verdier i bunn og vil også fungere som familieunderholdning for de eldre barn.