( - )

Året er 2058. Jordens stridende nasjoner glemte sine forskjeller og kom samme for å redde planeten som lider av total ødeleggelse. United Global Space Force har søkt gjennom galaksen etter verdener med drikkelig vann og frisk luft og funnet planeten Alpha Prime. Det er laget en hyperport som er jordens beste håp for kolonisasjon i rommet på så kort tid. Men ved oppskytning av et romskip som skal lage den andre hyperporten ved Alpha Prime, tenker noen terrorister som kaller seg Global Sedition å sabotere. Romskipet består av familien Robinson som skal lage hyperporten, superpiloten major Don West og den onde Doktor Smith som blir ufrivillig blindpassasjer. På grunn av Smith går mye galt og romskipet, som tittelen antyder, roter seg bort i verdensrommet.

Filmen baserer seg på TV-serien ‘Lost in Space’ fra 1960-tallet, som igjen baserer seg på boken ‘The Swiss Family Robinson’ fra 1812, skrevet av den sveitsiske forfatteren Johann David Wyss. Jeg har hverken lest boken eller sett TV-serien, men det er litt moro med tidsreisefilmer, så dette falt sånn noenlunde i smak. Men ut i fra et okei konsept er det blitt en heller skrøpelig film som ikke klarer å utnytte potensialet i dette sci-fi-materialet.

Filmskaperne har laget et romeventyr satt til fremtiden, som et forsøk på en blanding mellom Star Trek, Stargate og et mer tradisjonell actionfilmoppsett. Effektene er dog greie i filmen som åpner litt Star Wars-aktig med små krigsromskip som slåss i rommet. Filmen har også litt drama mellom slagene, men det seiger ned tempoet og disse scenene er ikke særlig overbevisende heller. Det er lett å se at filmen sikter seg inn på et yngre publikum med masse enkel action og til og med en tenåringsjente i handlingen.

Liker derimot den litt eventyrlige stemningen når være venner undersøker et forlatt romskip. Der møter de også sine første farer i noen edderkoppromvesen med tenner. Før det møter de et romvesen som ser ut som en barne-TV-figur. Den er også animert på data på en måte som i dag ser litt utdatert ut. En gutt i barneskolealder er god i dataspill og styrer roboten som skal beskytte våre venner på oppdrag. Han er også den smarteste ombord og skal spille en viktig rolle i filmen.

Skuespillet i filmen er ikke stort å skryte av. Matt LeBlanc spiller en av de store rollene, og er rett ogs lett ikke særlig til skuespiller. Han er veldig dårlig til å spille seriøs. Det er noe med fjeset hans og ansiktsuttrykkene som ikke sitter. Han har for dårlig kontroll på leppene sine og ser selv tilgjønet til i de seriøse scenene. Det ser mer ut som om han spiller Joey fra Friends i verdensrommet. Det hjelper heller ikke på at rollefiguren hans er såpass klisjepreget som skjørtejeger i rommet. Filmskaperne får derimot ikke mye igjen for stjerneskuespillere som William Hurt og Gary Oldman heller. I tillegg får du 1998-‘up and coming’, Heather Graham, i en av rollene som filmens anstendige babe.

Konklusjon
Filmen er ikke spesielt vellykket, men har også sine sider der filmen gir meg litt underholdningsverdi, særlig om du er noe over gjennomsnittet opptatt av sci-fi. Mot midten og utover begynner filmen å miste litt moment, og det er litt synd fordi filmen er inne på noe når den er på sitt beste. Slutten blir egentlig bare som et langt gjesp å regne, og særlig når det hele ser ut til å være den lettvinte løsningen for en lykkelig slutt på det hele. Liker heller ikke den horribelt dårlige dialogen i filmen som gjør at rollefigurene mister all sjarme og troverdighet.