Billy er en ung mann som går på high school og bor i Beverly Hills sammen med familien sin. Alle rundt ham omtaler ham som ‘Mr. Perfect’. Han er godt likt på skolen, ser bra ut med sin kule hockeysveis og har alt en ung gutt kan drømme om. Likevel føler han at ting ikke er som de skal være. Billy aner at det er noe som ikke helt stemmer med familien sin. Han føler ikke helt at han passer helt inn, da de andre er blonde og de snakker ikke sammen på samme måten som de andre. Han begynner å tro at han er adoptert. Og jo mer Billy graver, jo flere dør rundt ham...

Vi blir raskt satt i stemning av en snodig åpningsmusikk kan minne litt om en blanding mellom en kvinnestemme som synger sølvguttene og themesangen til den franske serien ‘Helene og gutta’ som ble sendt på TV2 på 1990-tallet. Selve filmen starter med et stort herskapshus. Der får vi se en ung mann med navn Billy, sniker seg inn døren og beveger seg sakte gjennom husets rom imens han hører noen stemmer og en ondskapsfull latter. Han finner en kniv på kjøkkenet. Like etter kommer moren ut av et rom ovenpå. Dagen etter går Billy til psykolog for å snakke om den vonde følelsen av at noe grusomt kommer til å skje. Han spiser et eple og ser ting kravle ut av eplet.

Vi ser alt fra Billys ståsted. Han begynner å se ting som indikerer at familien hans ikke er normal. Det virker som om det er noe med kroppene deres som ikke stemmer. Men han lurer på om det han ser er ekte eller om han begynner å bli gal. På stranden møter Bill på en kar som er eksen til søsteren hans. Der får han høre en kassett som antyder incest i familien. Når han leverer tapen til psykologen og de spiller av den sammen neste dag er innholdet på tapen et helt annet. Han tror ikke på det og ringer karen han fikk det av og bestiller en ny kopi. Men før han får snakke med den unge mannen, dør han under mystiske omstendigheter i en bilulykke. Han merker samtidig at alle kassettene til opptakeren er borte.

Stemningen i filmen er meget mystisk. Jeg liker hvordan filmen har noe som ligger å ulmer og samme med Billy, lurer vi på hva som skjer med familien. Moren til den nye kjæresten er også meget unormal, både i størrelse, fakter og hva hun kan finne på å gjøre. Det blir også litt naken hud underveis i noen elskovsscener med mer. Det blir også noen rare scener i begynnelsen av filmen som da Billy ser på søsteren sin i dusjen. Gjennom de slørete dusjveggene ser ut som om hun har puppene på ryggen og da han river opp dusjdøren er søsteren normalt naken igjen. Da begynner vi å ane at enten noe ikke er som det skal eller at Billy ser ting for seg.

Jeg liker veldig godt hvordan filmen er bygget opp. Den er litt treg igang for å være skrekkfilm, men likte mye av det jeg fikk. Synes filmen er interessant hele veien og holder bra på mystikken. Du får dog noen hint hele veien om hva som kan komme. Det gjør at du ikke er helt fremmed for situasjonen. Og den scenen når først katta kommer ut av sekken er svært kul. Og den skrekkfilmsekvensen som følger med er svært spesiell og overrasket meg en del i positiv forstand. Det er disse scenene som virkelig skiller seg ut i denne skrekkfilmen som begynner som en mer tradisjonell thriller men med litt snodige ting underveis. Mot slutten tar denne skrekkfilmen virkelig av på en måte som kan minne litt om det du fikk i Basket Case-filmene.

Regien er ved Brian Yuzna som før denne filmen bare hadde vært produsent. Senere har han regissert andre skrekkfilmer som ‘Bride of Re-Animator’, ‘The Dentist 2’, ‘Silent Night, Deadly Night 4: Initiation’ og ‘Beyond Re-Animator’. Av mer kjente saker kan det også nevnes at han skrev manuset til Kjære, jeg krympet barna fra 1989. Brian Yuzna gjør også en relativt stødig innsats i sin debutfilm som er en kultfilm av dimensjoner. Filmen er noe voldsom, men bruker lang tid å komme til poenget. Liker originaliteten til filmen som leverer en forestilling mot slutten som ikke ligner på noe annet jeg har sett. Kvaliteten på filmen er også ganske greit filmatisk for å være en skrekkfilm av dette formatet.

Konklusjon
Dette er en meget spesiell film som skiller seg godt ut i mengden. Det er mye på grunn av de spinnville effektene som mildt sagt er i ‘body horror’-land. Likevel har dette ikke så mye blod i seg til tross for det som voldsomme som skjer på slutten. Jeg elsket det jeg fikk i denne filmen og ble veldig overrasket mot slutten. Derimot vet jeg ikke om filmen er like spennende i et gjensyn, i og med at dette nok er mest overraskende første gangen. Det er også svært vanskelig å beskrive det du får i ‘Society’, det gjør at du nesten må oppleve den selv for å skjønne hva filmen har å fare med. Likevel er dette mildt sagt absurd og du bør like skrekkfilm for å virkelig omfavne dette skikkelig. Skuespillet har dog noe å gå på, men effektene er såpass vellykkede og oppfinnsomme, i tillegg til det friske konseptet, at jeg synes alt i alt at dette leverer varene. Men dette er nok litt en jokerfilm som du enten elsker eller hater for de samme tingene.