Vi befinner oss i 1930-årene i USA. Vi møter svindleren Rayford Gibson og bankekspeditøren Claude Banks. De skulle bare smugle sprit for noen gangstere å gjøre opp for seg, men så går alt galt. Det vil si at alt går etter planen helt til spriten er plassert i bilen og bare hjemturen gjenstår.

Da skal bare Gibson spille litt poker for bensinpengene for å spe på inntekten. Men han taper i poker for en større juksemaker. Samtidig blir Claude Banks lurt resten av pengene fra av en selskapsdame. Og som om ikke det skulle være nok finner de en død mann utenfor, og like etter blir de anklaget for mord. Det ender med en livstidsdom for dem begge i fengsel. Det er et hardt liv å være farget og fattig i USA...

I filmen får du en gripende og morsom skildring av historien fra 1930-tallet til 1990-tallet i USA. Og det hele blir selvsagt sett med afroamerikanske øyne. Vi følger rollefigurene resten av livet. Eddie Murphy passer godt til å spille svindler og fengselsfugl. Han leverer en oppskriftsmessig rolle. Martin Lawrence gjør også en grei rolle. Heldigvis gjør han seg ikke for mye til og spiller en av sine beste roller. I andre roller får vi se andre store navn som Anthony Anderson, Bernie Mac og Ned Beatty.

Filmen fungerer ypperlig i kryssingen mellom drama og komedie. Det gjør at filmen blir overraskende severdig av en film som jeg ikke har hørt så mye om da den kom og siden gikk helt i glemmeboken. Liker veldig godt det denne filmen gir meg. Dette er en passe kul historie og noe å se om du liker humørfulle fengselsfilmer.

Vi får se hvordan Gibson spiller storkar i fengselet. Han later som om han har drept mange og vil ha respekt, men det er ikke like lett å spille tøff for de som har gått livets harde skole og havnet i straffearbeid. De forsøker selvsagt å rømme, men livet på rømmen er vanskelig og veien tilbake til fengsel er kort.

Filmen er regissert av Ted Demme med et manus av Robert Ramsey og Matthew Stone. Demme leverer en bra film som skapte ham et utgangspunkt til å regissere ‘Blow’ noen år senere med selveste Johnny Depp i hovedrollen. Musikken er også bra komponert av selveste Wyclef Jean. Life ble en skuffelse finansielt sett og tapte penger på kino i forhold til budsjett. Det er nok grunnen til at filmen lett gikk i glemmeboken.

Konklusjon
Alt i alt er filmen godt severdig. Life er dog best i begynnelsen der illusjonen fungerer best. Murphy og Lawrence er ikke like god til å spille gamle karer. Til det gjør de seg for mye til i stemmen, og det ødelegger litt av inntrykket. Men alt i alt er dette en fin historie med mye opp og nedturer, men mest nedturer. Det hele er blitt en film som engasjerer bra med masse små og morsomme detaljer. Det gjør at filmen er blitt meget severdig.