( - )

Filmen åpner med fullt alvor i et tempel i østen der en med at en spesiell gutt med magiske krefter, for å kjempe for det gode, blir kidnappet av en slem skurk. En ung kvinne får i oppgave å si finne en utvalgt som skal finne barnet. Valget faller på Chandler Jarrell som er en privatetterforsker som finner bortkomne barn. Nå skal Jarrell begi seg på hans viktigste oppgave noensinne. Han må finne og frigi den magiske gutten, som er verdens håp i maktbalansen mot det onde, før det er for sent...

Filmen er bra morsom og Eddie Murphy har mange kule kommentarer. Det hele begynner med at en mann ser på store rumper i et pornoblad med Chandler Jarrell hengende over skulderen. Eddie Murphy ler sin vanlige latter og jekker med det lett opp humøret mitt gjennom filmen. Murphy spiller også oppskriftsmessig i filmen, som er laget imens han ennå var ung og lovende i sin glanstid i Hollywood. Det er ikke mye mann igjen av Eddie Murphys rollefigur etter at får en heftig kampsportleksjon av en ung dame i filmen, på en måte som setter ham helt på sidelinjen.

Dette er en skikkelig stemningsfilm på flere måter. Liker den kule 1980-talls-fealingen i filmen. Det lages nesten ikke slike filmer lenger. Musikken er herlig synth og rockdrevet. Syntmusikken er skapt i samme ånd som den du finner i Beverly Hills Cop. Dette er en skikkelig kul og eldre eventyrfilm. Filmen er meget morsom, men er kanskje ikke så bra gjennomført reint manusmessig. Dette har nemlig en meget tynn rammehistorie. Likevel er dette en stor joker for alle som har et bankende hjerte for 1980-tallsfilm. Det fordi filmen har såpass mange underholdende og morsomme scener.

Filmens handling beveger seg mye i det alternative hjørnet med magi og drømmer som påvirker virkeligheten. ‘The Golden Child’ er meget gøy. Jeg falt for mye av det filmen gir meg i blandingen mellom eventyr og humor. Dette er en ganske syk film i samme segment som Big Trouble In Lilttle China, med ingredienser som litt eventyr, litt action, en del komedie og bittelitt skrekk. Det hele minner om en B-film bare med A-film-effekter og skuespillere.

Regien er ved Michael Ritchie. Han står bak den Oscarnominerte dramafilmen ‘The Candidate’ fra 1972 med Robert Redford, samt Fletch-komediefilmene med Chevy Chase. Regien er faktisk ikke så verst i filmen og Ritchie har klart å gjøre dette tidvis ganske kult. Det er også relativt kule praktiske effekter i filmen. Hele inntrykket av filmen er også såpass tøysete og gjennomført leken at dette aldri blir en film å ta seriøst på noe plan. Men som sagt mangler filmen en del på manuset som nesten er som en vits å regne annet enn morsomhetene som sitter bra. Likevel ble filmen en suksess på kino og ble den åttende mest innbringende filmen i 1986, og det til tross for at kritikerne gav svært lunkne kritikker til filmen.

Konklusjon
Eddie Murphy gjør mye av filmen, uten ham kunne dette falt helt igjennom. Filmen er meget underholdende, men filmen har noen svake sider underveis som trekker litt ned. Blant annet er slutten alt for enkel. Det er veldig mye oppbygning mot det store oppgjøret. Filmen har dog litt løsning på det hele og så er filmen veldig raskt over uten å dvele med noe. Det er også flere ting i filmen som man ikke skjønner helt hvorfor de skjer. Likevel kjøper jeg filmen og dens innpakning fordi jeg liker at filmer både heller mot det overnaturlige og tørr å ta sjanser for å skape underholdning. For min del trenger ikke alt være forklart for at jeg skal kjøpe det jeg får. Jeg gir filmen en firer fordi den underholdt meg overraskende godt og gav meg en fin stund foran lerretet. Mye av redningen blir de treffende replikkene og morsomhetene til Eddie Murphy sammen med eventyrblandingen som tiltalte meg litt.