Politioffiser Matt Cordell ble siktet, fengslet og brutalt myrdet i fengsel av sine medfanger. Etter det kom han tilbake til livet for å søke hevn på politienheten som svek ham. Det gjør at Cordell kommer tilbake som Maniac Cop for å terrorisere New York Citys innbyggere og sette politiet i et dårlig lys. Når politioffiser Sean McKinney renvasket Cordells navn, trodde han at terroren ville ende, men han tok feil...

Etter å nylig sett de to første Maniac Cop-filmene, bare rushet jeg videre til tredje og foreløpig siste avsnitt i serien. Tradisjon tro begynner filmen med en liten oppsummering av det som har skjedd. Vi får også en liten forklaring på hva som skjedde på slutten av forrige film som gjorde at Maniac Cop våknet igjen fra graven, enda en gang.

Denne tredje filmen har ikke like mye å fare med. Den er et godt hakk ned fra de to foregående. Jeg kjenner at jeg ikke har den samme entusiasmen for film nummer tre. Den flyter dårligere og har mer drama i begynnelsen enn sine forgjengere. Filmen er dog litt mørkere enn sine forgjengere og det kler ikke filmen. Men den er dog litt underholdende til tider på en typisk B-film-aktig måte.

Det virker som om Maniac Cop blir smartere og mer sofistikert film for film. I andre film ble han mer sosial og i tredje film ble han en mer komplett og målrettet drapsmaskin. I mine øyne blir denne utviklingen fra film nummer to til nummer tre litt kunstig og ødelegger mye av inntrykket mitt, da jeg synes Maniac Cop går litt ut av karakter og ikke er helt til å kjenne igjen utenom på utseende.

Konklusjon
Tempoet er også langt lavere enn de foregående filmene og når innholdet ikke er stort å skryte av det også, har ikke denne filmen mye å fare med. Jeg må innrømme at filmen ble litt traust og kjedelig i lengden, men det er noen øyeblikk som gjør det verdt det å se filmen for. Det ene er en politikvinne som bananas med en maskinpistol og samt noen scener med Maniac Cop der han overdriver. Det er slike øyeblikk som gjør at du skjønner at dette bare er simpel b-film-moro. Det gjør at jeg ruller en toer på terningen for en film som ikke var totalt i tåken og som nok kanskje er helt ok for det rette publikumet.