War Horse følger den unge Albert og hesten hans Joey. Mellom de knyttes et tett bånd som brytes da Joey blir solgt til kavaleriet og sendt til skyttergravene under første verdenskrigen. Til tross for at Albert er for ung til å verve seg til krigen, setter han kursen mot Frankrike for å forsøke å redde sin venn Joey...

Jeg er stor fan av Steven Spielberg og denne filmen skulle sees selv om kritikkene ikke var allverdens. I mine øyne er filmen alt for lang og filmen bruker alt for lang tid til å dras skikkelig igang. Liker deler av filmen ganske greit, og når jeg først venner meg til at tempoet er lavt og ellers premissene for filmen godtar jeg veldig mye. Men selv om tempoet i denne filmen er svært lavt og som de gamle klassikerne, er dette aldri helt i nærheten av å bli den klassikeren som filmskaperen kanskje håpet på da han lagde filmen.

Mange store regissører skal på død og liv prøve seg på nye oppgaver hele tiden og dette er ingen unntak for Spielberg. Her skal han lage en film der en hest spiller hovedrollen. Det er noe vel ambisiøst når vi snakker en live action-film. Det hadde jo vært naturlig at man hadde med en person som var knyttet til hesten, men her bytter hesten ‘eiere’ hele tiden, selv om det er en ‘hovedeier’ som er ekstra knyttet til hesten. Det er en god del scener for at vi skal knyttes til hesten, men i mine øyne blir disse scenene veldig feilslått og unødvendig langdryge. Personlig fikk jeg et lite inntrykk av hesten, men følte ikke jeg kom særlig nær den.

Historien har noen interessante sider med seg, men selve manuset blir for mye føleri. For min del synes jeg rammehistorien rundt hesten og treneren ikke engasjerer meg nevneverdig. Jeg likte best aspektet rundt å oppleve første verdenskrig gjennom filmen og da dessverre hestens rolle i den. Som tittelen antyder så er det en viktig del av historien, men jeg skulle gjerne fått en mer troverdig historie og ikke fult så tilgjort og med så mye klisjeer i som det jeg opplevde her. Det er veldig mange typer personer som blir veldig overtydelige og vi skjønner alt for lett hvor dette bærer hen. Det gjør at filmen nærmest aldri blir noe i nærheten av spennende og overrasker med det svært lite.

Filmen er meget pent og forseggjort fortalt av Steven Spielberg. Det er utrolig mye fiffige detaljer og snacksy overganger mellom scener. Noen av disse er som kunst å regne som overgangen der en mors strikkemønster klippes over en åker som pløyes. Og slike klipp og kule kameravinkler er det mye av i filmen. Men noen ganger blir det også for mye av slikt som når Spielberg forsøker å piffe opp scener med hesten der det blir for mye steiling og for mye temperament og følelser hos både hest og trener. I mange scener kjenner vi igjen Spielbergs signatur. Det fordi mange scener ligner på og minner om mye vi har sett før i store Spielbergklassikere. Denne filmen har sine øyeblikk, men er for variabel til å kunne taes seriøst hele veien til målet. Likevel ser vi at Spielberg har forsøkt å gjøre sitt aller ytterste for å sette sitt stempel på filmen. Jeg vil påstå at filmen er utrolig bra fortalt, men lider under et litt for døllt manus.

Konklusjon
Alt i alt er dette en svært variabel film som kaster seg ut på dypet, og det er ikke alltid den flyter like godt og kommer seg helt i havn på en tilfredsstillende måte. Det gjør at denne filmen oppleves som litt midt på treet til sammen for min del. Men ser at dette lett kan være litt av en joker som noen faller for, imens andre synes det blir litt for mye. Jeg angrer ikke på at jeg så denne filmen. Den gav meg noe å se, men var litt kjedelig og uengasjerende i begynnelsen. Det er mulig filmen hadde vært mye bedre om jeg hadde hatt et bedre forhold til hester. Dette er langt i fra den beste Spielbergfilmen, men heller ikke blant de dårligste. Det er derfor vanskelig å skulle sette karakter på denne filmen den ligger å slurer litt mellom tre og fire på terningen og jeg føler ikke helt jeg klarer å bestemme meg helt for hva filmen fortjener. Jeg velger å gi en svak firer fordi jeg verdsetter noe av den fortellerteknikken i filmen mer enn selve historien.