( - )

Stricklert sykdom kom til New York som en tyv om natten og truet med å stjele en hel generasjon med barn. Sykdommen var smittsom og dødelig. Den kunne ikke behandles eller forebygges. Smittesentralen måtte bremse den før den spredte seg. De konsentrerte seg om sykdomsbæreren, som var kakerlakken. Doktor Susan Tyler er grunnen til at det ikke har vært nye tilfeller av sykdommen på 6 måneder. Tyler forteller at kakerlakken er et svært hardfør insekt som er immun mot kjemisk kontroll.

Derfor måtte de finne en ny angrepsvinkel, og svaret ble å krysse DNA fra termitter og knelere. De skapte en ny art, kalt Judas sekret, som skulle være menneskets allierte i kakerlakkbekjempelsen. Når kakerlakken kommer i kontakt med Judas sekret, infiseres den med et enzym som øker stoffskiftet. Med dette gjennombruddet blir epidemien avblåst. Men det viser seg at Tylers inngrepet i naturen kan ha forstyrret balansen og skapt noe mye verre enn den vanlige kakerlakken…

Jeg husker jeg så Mimic da den kom til leie i den lokale videosjappa. Det var en film jeg ikke var overbegeistret over den gangen, men som jeg hadde veldig lyst til å se om igjen siden Guillermo del Toro hadde regi på filmen. Filmen starter med å vise utstoppede insekter. Vi får også en reportasje i bakgrunnen om en død 8 år gammel gutt. Det hele har en ganske forstyrrende filmmusikk. Det blir også vist noen avisutklipp om at huskakerlakker sprer sykdom. Og videre er filmen ganske rask på å fortelle hva som har skjedd og samtidig introdusere oss for monsterne i filmen.

Jeg liker veldig godt den skitne atmosfæren i begynnelsen med alle de ekle insektene. Dette minner litt om en typisk monsterfilm i begynnelsen, og minner også litt om det du kunne vært en krysning mellom en Alien-film og en X-files-episode. Vi møter et insektmonster tidlig i filmen. Heldigvis får vi ikke sett det på nært hold og bare i le av mørket. Det gjør at filmen har noe mystikk å fare med. De var designet til å dø, men plutselig begynner de å formere seg. De Store insektene imiterer mennesker med kapper, for ikke å vekke oppsikt. Liker at vi får forklart hvordan alt henger sammen og hvordan disse mystiske skapningene fungerer.

Dette er filmregissør Guillermo del Toros andre spillefilm etter debuten med Cronos i 1993. Guillermo del Toro viser med denne filmen at han kan fortsette å skape mørk stemningsfilm. Filmen er veldig kald, guffen og steril. Men man knyttes ikke skikkelig til rollefigurene, før det har gått ganske langt inn i filmen. Marco Beltrami leverer bra på filmmusikken som er noe typisk en slik film å være, men som skaper en veldig grøssende atmosfære i filmen. Det visuelle er vellykket utført, så får det heller være at manuset ikke er helt på topp og at handlingen og utførelsen av filmen føles som om den følger en skrekkfilmformel til punkt og prikke.

Filmen har en del guffen skrekk. Produksjonsdesignet på filmen er ganske. Særlig likte jeg de store insektene og hvordan de er gjennomført. Liker også gutten som klikker med skjeene. Det blir også tid til noen typiske jumpscares i filmen, som da hovedpersonen undersøker et insekt nøye og blir stukket av det. Jo mer du kommer ut i filmen, jo mer skjønner du hvor dette bærer hen. Konseptet er unektelig litt småkult og filmen hadde fortjent en bedre handling enn dette. Likevel er dette ganske greit skrudd sammen om du liker skrekkfilmer.

Konklusjon
Jeg likte en del av det jeg fikk i del Toros andre skrekkfilm som er mer effektpreget enn Cronos. Regissøren viser også litt av sitt potensiale som filmskaper, selv om filmen har en del skjønnhetsfeil. Filmen har likevel en del trekk ved seg som gjør at jeg ikke klarer å misslike den, og med et litt bedre manus kunne dette lett ha blitt løftet mange hakk. Men slik filmen ser ut nå, var dette for mørkt og typisk for å kunne slå skikkelig an blant de store massene. Og til tross for at mye unektelig minner litt om det man møter i en b-film, så er effekter, skuespill og innpakning utrolig bra gjennomført. Filmen låner også heftig fra filmer som Alien og Aliens til tider. Filmen begynner bra, men sliter mer mot midten og utover og har en temmelig standard slutt. Alt i alt er dette godt nok til å underholde en skrekkfilmelsker med filmens mørke stemning og en del kule øyeblikk underveis i filmen. De som ikke setter pris på sjangeren, kan like gjerne se en helt annen film.