---

Terningkast:


Ingress:

En liten familie flytter inn i et gammelt hus i New England. De får raskt erfare at veien som går forbi huset er en skikkelig dødsmaskin. I det Louis Creed som jobber som lege, skal se på en av offerne fra veien, sier offeret at han skal komme tilbake for ham rett før han dør. En natt viser den døde ham dyrekirkegården og advarer legen mot å gå i nærheten av et sted der de døde kan leve igjen. En dag finner Louis katten død langs den trafikkerte veien som går forbi huset. Naboen forteller ham om en spesiell indianerkirkegård der døde ting kan bli levende igjen. Og med å få katten til live igjen, tenner det en sykelig galskap i den ansvarsfulle faren i familien...

Anmeldelse:

Filmen er basert på en bok av Stephen King. han er blant de aller største skrekkforfatterne og han er også den hyppigst filmatiserte forfatteren med storfilmer som Carrie (1976), Ondskapens Hotell (1980), Frihetens Regn (1994) og en Grønne Mil (1999). King er en skrekkens mester og uten å ha lest boken, skjønner jeg at dette må ha vært en spennende bok. Den er godt egnet til å basere en film på. Filmen åpner med en dyrekirkegård og barn som forteller om deres døde dyr som de ønsker å se igjen i himmelen. Til dette landlige og idylliske nabolaget kommer familien Creed flyttende. Men de har en stor fare rett utenfor eiendommen. For der går en landevei der tungtransport raser forbi uten å tenke på at noen små kan ferdes langs veien.

Jeg har sett ‘Pet Sematary’ en rekke ganger og det har vært en film jeg likte godt. Det er mye på grunn av den mystiske stemningen. Jeg liker utforskningen av dyrekirkegården og hva den kan utrette. Tidlig i filmen skjønner vi at noe kan gå galt. Vi får flere nestenulykker allerede i filmens første scene med datteren som ødelegger husken og den lille sønnen som går mot veien i det en stor lastebil kommer kjørende i rasende fart. Han blir reddet av den eldre naboen Jud Crandall som kjenner stedet ut og inn.

Regissør Mary Lambert gjør en ganske grei innsats med denne filmen. Hun kom rett fra musikkvideoregi for blant annet Madonna for sangene ‘Like a Prayer’ og ‘Material Girl’. ‘Pet Sematary’ er dog ingen mesterverk filmatisk sett, men gjør mye riktig. Filmen er ikke superskummel i begynnelsen, men har sine øyeblikk etterhvert med en del spøkelser og annet som kan skremme de lett skremte. Likevel er nok det mest skremmende med filmen når en liten gutt kommer til live igjen på en uortodoks måte. Det er nemlig ingenting som er så skremmende som uberegnelige barn alla djevelgutten i Omen og lignende. Jeg skal ikke avsløre annet enn at dette også blir ‘nasty’ mot slutten. Og scenen med skalpellen er noe som sitter på netthinnen til alle som har sett ‘Pet Sematary’. Den delen av filmen er hardcore skrekk, for å si det slik.

Konklusjon
Alt i alt er dette en skummel film med en skremmende atmosfære. Filmen kunne dog vært bedre om skuespillet hadde vært av en bedre art. Det er også en del ting som kunne vært bedre gjennomført i filmen, selv om rammehistorien er god, så kunne nok ting vært mer troverdig fortalt i filmen, til tross for det ulogiske premisset i utgangspunktet. De gjør at dette ikke er blant de beste Stephen King-filmatiseringer, men heller ikke blant de verste. Jeg likte nok filmen litt bedre de forrige gangene jeg så filmen, men den har absolutt kvaliteter ved seg som gjør den til en dugenes skrekkfilm. Men for en ‘kunstfilmelsker’ er dette ingen innertier.