Vi følger den middelaldrende mannen Waldemar Rekowski som jobber som taxisjåfør i Warszawa i Polen. Han liker friheten i jobben sin og liker å ta de oppdragene som bringer mest fortjeneste og overser alt annet. Han har også en forkjærlighet for unge kvinner. Vi møter også Jacek Łazar som er en 21 år gammel dagdriver. Han ankom nylig Warszawa fra landsbygda, og vandrer målløs rundt gatene. Jacek har en egen glede av å forårsake andres ulykker. Det kan være alt fra at han skubber en homofil mann i urinalen på et offentlig toalett, til at han skaper trafikkulykker ved å kaste steiner fra en bro ned på biler. Som tredjemann i rollefigurrekken treffer vi den unge og idealistiske advokten Piotr Balicki. Han har nettopp bestått eksamen og må peke ut sin fremtid sammen med sin kone. Alle disse tres veier skal krysses av et tilsynelatende motivløst mord...

Jeg har delvis sett denne filmen før i en kortere segmentversjon, siden den er del av regissør Krzysztof Kieślowskis mesterverk, Dekalog, som jeg hadde gleden av å se for ikke så lenge siden. Derfor var jeg spent på om en lengre versjon av segmentet ville fremstå som mer helhetlig og forseggjort når det ble utbrodert på denne måten gjennom en film på litt under 90 minutter. Det er en del forskjeller mellom Dekalog-versjonen og filmversjonen. De to versjonene har eksempelvis forskjellig rekkefølge på handlingsmomenter og Dekalogversjonen bruker mer fortellerstemme. Men hovedplottet i begge verkene er det samme.

Filmen åpner brutalt med naturens harde realiteter med en noen døde insekter, en død rotte i vannet og en hengt katt i et lekestativ. Og videre ut i fra det spinner historien om de forskjellige rollefigurene som bringes sammen på sterkt vis. Vi får også beskrevet et dystert Polen, på slutten av den kommunistiske epoken. Dysterheten forsterkes ved bruk av diverse fargefiltre som tidvis formørker bildet som det nesten oppleves som sort-hvitt til tider. Det brukes også en del håndholdt kamera som gir en følelse av å følge dagligdagse rutiner. Filmmusikken er også svært gripende skapt av Zbigniew Preisner.

Krzysztof Kieślowski leverer en meget god film som skiller seg bra ut i mengden. Dette er også hans mørkeste, triste og dystreste film i karrieren. Det gjør filmen til en tung og sterk film der vi føler med rollefigurene, selv om de handler mørkt og utenfor loven. Vi skjønner etterhvert hvorfor hovedrollefiguren handler som han gjør, selv om det er noe drastisk steg å ta. Innholdet er også svært dystert, og filmen kom ut samme år som dødsstraff ble avviklet i Polen. Filmen tar opp temaer som sosial klasse, lov og politikk, død og mytteri. Filmen stiller spørsmålstegn med dødsstraff som straffemetode: Skal staten kunne ha rett til å ta igjen med samme mynt som gjerningsmannen?

Konklusjon
Igjen får vi en kunstnerisk film av Krzysztof Kieślowski med stor igennomslagskraft. Filmen er ikke like vakker som hans mest kjente filmer, men er absolutt en film å regne med i europeisk målestokk. ‘Du skal ikke slå ihjel’ har også en meget sterk slutt som gjorde solid inntrykk på meg. Jeg likte også bedre spillefilmversjonen enn den kortere Dekalogversjonen. Det fordi man kom tettere på rollefigurene i filmversjonen. Det er jo en god historie i bunn, men dette kan kanskje bli litt for mørkt og trist for den jevne filmtitter, men Kieślowski skal ha stor ros for at han har skapt en modig og viktig film for sin samtid. Om du velger å sette av tid til denne filmen får du en opplevelse du sjelden finner maken til, og dette er også en film for de som elsker filmmediet utenfor det populistiske kjøret som Hollywood serverer oss til stadighet.