( - )

To ungdommer møttes tilfeldig på et tog. De fant virkelig tonen på togturen, men tar farvell med hverndre da toget stanser i Wien. Men Jesse (Ethan Hawke) løper tilbake og gir Celine (Julie Delpy) et tilbud. Han tilbyr henne å tilbringe tid med henne til flyet hans går på morgenkvisten. Han mener at hun vil takke ham om 20 år. Celine tviler et øyeblikk, men pakker sammen sakene sine, og går av toget. Nå har de et døgn sammen før Jesse må reise hjem til USA...

To fremmede ungdommer møttes og de blir sjelvenner på kort tid. Likevel skal de skilles etter kort tid, da han må reise tilbake til USA. Og som tittelen antyder så må de bruke tiden godt før soloppgang. De opplever Wien med buss, går gatelangs og besøker parker og tivoli. Hele veien snakker de sammen og blir godt kjent, imens de tilbringer kvalitetstid med hverandre. Filmen er meget romantisk bygget opp og er helt innenfor sømmelighetens grenser hele veien.

Dette er en veldig spesiell film. Det hele er laget som en indiefilm på lavt budsjett, men med mye sjarme, stemning og varme. Det virker som om NRK-serien til Øystein Karlsen og Kristopher Schau, ‘En Natt’ fra 2018, har hentet mye inspirasjon fra nettopp denne filmen. Filmen er veldig nakent skildret der samtalen mellom rollefigurene tar mye plass i filmen. Vi blir kjent med rollefigurene samtidig som de blir kjent med hverandre. Vi er flue på veggen hele veggen og får inntrykket av å tilbringe en natt i Wien.

Dette må ha vært en vanskelig film å spille inn, særlig om ikke rollefigurene improviserer frem dialogen underveis. Det er nemlig mange og lange samtalesekvenser som foregår uten for mye klipp. Det er heller ikke bruk av musikk i filmen. Skuespillerne gjør en bra innsats. Ethan Hawke og Julie Delpy har mye sjarme og bærer filmen på sine skuldre. Alt føles veldig naturlig og uten slik kjemi mellom skuespillerne, hadde dette kunnet falt helt igjennom. Dialogen i filmen føles både naturlig og filmen er en skarpt observerende, tidløs kjærlighetshistorie om ung kjærlighet.

Regien er ved Richard Linklater. Han står bak en rekke gode dramer med ‘Boyhood’ som det store mesterverket. Han har laget mye film siden gjennombruddet med denne filmen i 1995. Og ‘Before Sunrise’ har allerede rukket å få to oppfølgere. Filmen føles litt småpoetisk skildret og her er det ingen sexscener, og filmen dyrker heller den gode samtale om hvordan de definerer kjærligheten og livet med den. De to tror ikke på den store kjærligheten der to tilbringer et helt liv sammen. De lever mer i nuet og ut i fra det forklares det hvorfor de handler som de gjør.

Konklusjon
I ‘Before Sunrise’ får du en rolig og behagelig film i lavt og avbalansert tempo. For å nyte denne filmen fullt ut bør du enten være glad i indiefilmdramaer, like å lytte til gode samtaler eller overbære øyeblikkskjærlighet mellom to unge individer. Det hele er litt kunstnerisk sydd sammen, men på en måte der manuset og øyeblikkene taler for seg. Er du litt utålmodig av deg, kan dette kanskje bli litt krevende til tider å følge med på. Det fordi det ikke skjer så mye i filmen. Men for mange kvinner er nok dette en trivelig og fin film med naturlig romantikk uten å følge formelen for mye.