( + )

Marvin (Karl Geary) bor sammen med sin mor (Amanda Plummer) og søsteren Rosy. Han tilbringer all sin tid ved vinduet ut mot bakgården. Der tar han bilder av naboene sine fra vinduet og overvåker alt som skjer i nabolaget. Av og til fanger han et glimt av sin unge søster Rosy (Alexis Dziena), hun henger ofte med sin kjæreste og narkolanger. Men stort sett vender Marvin linsen sin mot den mystiske naboen, som han kaller søppelmannen (Lance Henriksen), og samt den vakre naboen Carmen (Rebecca Mader). Etter hvert begynner naboer å forsvinne og mystiske personer beveger seg inn i Marvins kameraradius. Selv om Rosy og Carmen er ivrige etter å assistere i detektivarbeidet, begynner situasjonen snart å spiral ut av kontroll ved oppdagelsen at Judas insektet er langt fra utryddet...

Etter å ha de to første Mimic-filmene friskt i minnet, tok jeg fatt på den tredje filmen. Det hele åpner med at en liten gutt blir drept av et Judas insekt. En tenåringsjente kontakter sin bror som er fotograf etter at hun har funnet et lik under bakken. Sammen tar de bilder der hun fant liket og oppdager en mystisk skikkelse på et av bildene.

En fotograf følger med fra vinduet sitt på folk i naboleilighetene og i nabolaget. Dette er heftig inspirert av Alfred Hitchcocks film, Rear Window, fra 1954, som også er svært lignende bare ikke med like stort grøsserfokus. Manuset er basert på en novelle av Donald A. Wollheim med samme navn som filmen.

Filmen skiller seg veldig ut fra de foregående. Den er ikke så horrororientert, og vi ser kun horror gjennom kameraene i begynnelsen av filmen. Filmen begynner litt svakt og tregt, men har absolutt sine spennende sider. Mot slutten intensiveres filmen heftig og blir mer og mer grøssermateriale. Det siste kvarteret er filmen en fullverdig grøsser. Du får ikke se like mye til Judas insektene som i første film, men de kommer mer og mer til sin rett mot slutten av filmen. Effektene er med andre ord brukt på en god måte i filmen, selv om det i flere scener ikke ser helt troverdig ut.

I mine øyne er denne filmen langt bedre enn den andre filmen, men ikke helt på høyde med første omgang. Filmen er noe kort, men det beror sikkert at den er basert på en novelle som sikkert ikke har nok substans til å holde ut lenge. Men det er bedre med en kort og intens film, en en langstrakt og traust affære. Effektene er ikke allverdens, men de er smart konstruert og ofte er ting skildret litt på avstand.

Regien er ved J.T. Petty og Mimic ble en film som kom ut rett på video. Det er forståelig da dette hadde vært vanskelig å markedsføre på kino. Filmen er ikke veldig vellaget, men fungerer langt på vei etter intensjonen og er overraskende underholdende til en slik film å være. Mimic 3 har også med litt rutine blant skuespillerne med Amanda Plummer (Pulp Fiction) og Lance Henriksen (Aliens).

Konklusjon
Alt i alt var Mimic 3 en gledelig overraskelse for min del. Den leverer på flere plan og gir meg en underholdende affære. Jeg likte også referansene til Rear Window som stor Hitchcock fan, og det var befriende å få en b-film som gikk litt andre veien i forhold til det å overeksponere monsteret. Det elementet at vi ikke får se monstrene så mye er det jeg likte aller best med filmen, og samtidig får vi også dosen vår med monstre mot slutten. Filmen får mye ut av ressursene sine, og selv om dette var langt i fra noen kunstnerisk film, så føltes filmen langt bedre enn det jeg hadde forventet. Dette var en skikkelig kreativ ny innfallsvinkel på Mimic-konspetet.