Det er gått to år siden Tom Baker sluttet i sin trenerstilling. Nå begynner den store familien å gjennomgå mange endringer. Lorraine ønsker å studere i New York. Deres eldste datter Nora er giftet seg med Bud McNulty og venter sitt første barn. De har til hensikt å flytte til Houston på grunn av Buds nye jobbforfremmelse. Det gjør at Tom overtaler hele familien for å ta en siste familieferie sammen på Lake Winnetka før de begynner å bryte opp. Der møter de Toms gamle rival, Jimmy Murtaugh, med sin store familie som også der for sommeren. Jimmy mener Tom ikke er bestemt nok med barna sine, og det starter en kappestrid som varer hele sommeren i alt de foretar seg...

Jeg kunne styre min begeistring for den første Dusinet Fullt-filmen, og heldigvis er oppfølgeren hakket hvassere, selv om det ikke skulle så mye til. Filmen er enda morsommere enn første omgang. Det gjør at oppfølgeren føles som en langt bedre komedie enn første omgang, som led litt av for svake vitser. Jeg lo ikke mye, men filmen hadde en del ting jeg smilte litt av.

Føler første film hadde lite å fare med. Her har filmen flere strenger å spille på med en familie som begynner å vokse til. Det blir en del action og forsøk på slapstick-komikk. Jeg liker også filmen ganske greit frem til den typiske konkurransen begynner. Da glir filmen over i konkurransefilmsegmentet som føles veldig oppbrukt og overeksponert på film.

Vi blir med storfamilien på sommerferie. Denne gangen blir det sammenligning med en annen perfekt familie med ‘bare’ åtte barn. Vi får se at selv om ‘perfekt’-familien ser perfekt ut på utsiden er det ikke sikkert at det står like bra til om man ser nøyere etter. Det blir også noen gjentakelser fra første film som at man bruker kjøtt under stolsetet for å trigge den kjøttgale hunden til familien i et selskap på. Det blir også rottejakt med mye action og rotta er flink til å stjele ting fra familien.

Oppfølgeren til Dusinet Fullt er mer stjernespekket. Eugene Levy fra American Pie er med for å spe på komedieverdien. Ellers får vi innslag fra Carmen Electra (Scary Movie) og Taylor Lautner (Twilight) i tillegg til alle de som repriser sine roller fra første film, som Steve Martin, Tom Welling, Bonnie Hunt, Hilary Duff og Alyson Stoner. Steve Martin får også mer komikk å spille på i oppfølgeren. Det gjør at dette blir mye mer severdig enn første omgang. Eugene Levy er også en grei motvekt til Martin som gjør at filmen får flere bein å støtte seg på.

Konklusjon
Dette er en real familiefilm som nok sikkert føles beste for barna. Filmen har god moral og særlig på slutten som er sukkersøt som bare det, og rollefigurene viser at de har lært av sine feil. Det gjør dette til en severdig film, men som aldri overbeviser mer enn at den havner midt på treet som underholdningsfilm. Men om du er ekstra glad i Steve Martin, så er dette en film der han klarer å prege mer enn den første filmen som knapt nok kan kalles en komedie i mine øyne.