Filmen er lagt opp som en antologifilm med masse små historier som spilles etter hverandre med en felles forankring i skrekkfilmlandskapet.
Dette er historier som:
1: Ektemannen som blir drept på farsdag og vil ha kaken som han ikke fikk før han ble drept.
2: Rednecken som tar på en metoritt og får bokstavelig talt grønne fingre.
3: En mann blir gravd ned til bare hodet stikker opp på stranden. Deretter venter sadisten som gravde han ned på tidevannet.
4: Kassen med monsteret i.
5: Insektproblem på jobben.

Første historien ut skildrer folk som kommer opp fra graven igjen etter sin død. Faren har veldig lyst på kake. Andre historie begynner med at en meteor lander i hagen til en redneck. Og når mannen på gården ser på meteoren så overspiller han maksimalt. Stephen King er jammen meg en elendig skuespiller som til og med overgår Adam Sandler i lite overbevisende idiotskuespill. Dette ble med andre ord litt for mye at det gode. Særlig de rare øynene som nærmest triller rundt i hodet. Og da idioten tar på meteoren, får han noe på hendene, og det begynner å vokse planter ut av ham. Episode tre er med Leslie Nielsen og Ted Danson. Dette er for min del filmens favoritt. Så kommer vi til monsteret i kassen som er den svakeste historien i filmen. Insektproblemet er også passe skrekkaktig.

Creepshow var opprinnelig er en tegneserie fra E.C comics. Filmen har et manus skrevet av Stephen King. King er mye bedre på manus enn han er som skuespiller i filmen. Heldigvis ødelegger det ikke så mye når fokuset ligger mer vendt mot komedie i all skrekken. Regien er ved selveste George A. Romero. Han er mannen bak filmer som ‘Night of the Living Dead’ og ‘Dawn of the Dead’. I denne filmen gjør han nok en sterk forestilling med en skrekkfilm med sjarme, humor og litt gore. Du får kule praktiske effekter og sminke av skrekkeffektmester Tom Savini. Han serverer oss spøkelser, zombier, monster og lignende på en ypperlig måte i filmen. Filmen er dog ikke perfekt skapt og har sine skjønnhetsfeil som at vi ser at folk dusjer med bukse på og lignende. Dette ble nok sikkert ikke avslørt på en mindre TV og i kombinasjon med VHS, men på 100 tommers lerret er det lett å se.

Konklusjon
Jeg likte blandingen mellom skrekk og humor som føles litt i samme segment som House-filmene fra samme tiår. Filmen er jo aldri veldig skummel, men var nok skumlere når den ble laget. Det er jo en del blod i noen av historiene og annet ekkelt som en hel mengde kakerlakker. Elsker atmosfæren i filmen. Den er virkelig med på å prege opplevelsen filmen gir meg. Om du er litt småglad i skrekkfilm er dette herlig skrekkfilm fra det deilige 1980-tallet. Jeg synes filmen dog har noe å gå på men filmen leverer mye underholdning på skrekkentusiamen som preger filmen.