Det er innført forbud mot kampsport for å temme det nasjonalistiske opprøret under Ching-dynastiet i Kina på 1600-tallet. Ildvind er en offiser fra det tidligere dynastiet som forsøker å bli rik og mektig ved å bidra til å håndheve forbudet. Han sveiper over nordvestre Kina med sin grådige og grusomme hånd. Til sist står han foran den siste bastionen, et solid forsvarsverk kjent som Martial Village, landsbyen for de edle kampkunster. Den pensjonerte bøddelen fra det forrige dynastiet, Fu Qingzhu, føler seg forpliktet til å stanse Ildvinds herjinger og redde Martial Village. Han overtaler Wu Yuanin og Han Zhibang fra landsbyen til å bli med og søke hjelp hos eneboeren og sverdkunstneren Shadow-Glow på Himmelfjellet. Shadow-Glow leder en gruppe disipler som alle besitter uvirkelige kunnskaper innen edel kampsport. Fire av hans beste disipler slutter seg til kampen mot Ildvind. Snart er brorskapet kjent som Syv sverd, det eneste som står mellom Ildvind og Martial Village...

Filmen er løst basert på Liang Yushengs roman, ‘De syv sverdkjemperne fra Titanfjellet’, fra 1970-tallet. ‘Syv sverd’ kom ut i kjølvannet av den kinesiske kunstneriske kampsportbølgen på begynnelsen av 2000-tallet som ble startet av ‘Snikende Tiger, Skjult Drage’. Men der ‘Syv sverd’ skiller seg fra de andre filmene er at den har mindre fokus på kampsport med kroppen og heller bruker sverdet som våpen. Med andre ord er det fint lite kampsportflyging i tretoppene i denne filmen. Dette minner faktisk mer om Akira Kurosawas ‘De Syv Samuraier’ som filmen er laget som en hyllest til, bare at filmen er en del dårligere i alle ledd enn Kurosawas mesterverk.

Det hele er bra kunstnerisk og vakkert utformet til tider. Alt åpner i et vinterkledd fjelllandskap og resten følger opp med et vakkert fotoarbeid. Det er mye herlig fargespill i filmen. Det gjør bildet ekstra lekkert å se på. Estetikken i filmen er flott med røde faner og grå og svarte krigsuniformer. Mye av filmen foregår også i nydelig fjellnatur som setter sin spiss på produksjonen. Kampsport er tidvis flott koreografert. Det blir slåsskamper med never og føtter, og samt våpen som sverd, piler og spyd. Du får også våpen som et knivskjold som kan rotere i luften og bli et mektig våpen. Det er en del vold med folk som får kappet av hode, bein og armer.

Regien er ved Hark Tsui som står bak andre filmer som ‘Once Upon a Time in China’ og ‘The Twin Dragons’ med Jackie Chan fra begynnelsen av 1990-tallet. Og selv om Kurosawa var den store inspirasjonen til filmskaperen denne gangen er det ikke vanskelig å også legge merke til at Tsui har latt seg påvirke av Sergio Leones panoramaeffekter. Dette er først og fremst en historie godhet og heltemot hos de ‘Syv sverd’, men du får også et kjærlighetsdrama med på kjøpet. Filmen er flott å se på, men til tross for at dette ser bra ut, så mangler det noe for at du skal virkelig engasjeres over dette. Filmen er også noe lang og seig innimellom, men med et litt bedre manus kunne dette vært en kjempefilm. Synes også det er litt vanskelig å følge med i svingene fra første stund. Det fordi historien skildres fra begge sider og ofte gjør store hopp.

Konklusjon
Selv om alt lå til rette for at dette skulle glimre, ble dette aldri helt den festen jeg hadde håpet på. Fektescenene er dog tidvis meget vakre, men filmen sliter litt mer med fortellingen som ikke føles interessant nok. Jeg synes også filmskaperne kunne spart seg for noen klisjeer, som skurkene som er litt for punkerinspirerte. Filmen bygger opp mot det store oppgjøret mot slutten, og der er filmen en rein actionorgie, men det blir for mange rytterscener som rir ned i solnedgangen i resten av filmen. I mine øyne hadde dette fungert bedre om filmen hadde vært langt kortere. Det blir rett og slett for mye av det gode i ‘Syv Sverd’ og man går litt lei midtveis i filmen. Likevel er det ikke vanskelig å se at filmen er svært godt laget og for det rette publikumet kan dette være litt av en joker.