( + )

Filmen skildrer Mellom-Europa for rundt 38 000 år siden. Vi følger Ayla som er jente som blir skilt fra sitt folk under et jordskjelv i svært ung alder. Ved en tilfeldighet blir jenta funnet av noen neandertalere som adopterer henne. De kaller seg selv Hulebjørnens klan og har i generasjon etter generasjon bodd i huler, tilbedt sine ånder, sanket planter og drevet jakt. Men etterhvert som Ayla begynner å vokse til, viser hun seg som svært annerledes enn alle de andre i gruppen. Hun er selvstendig og har en stor evne til å lære av sine egne og andres feil. Det gjør at hun kommer i konflikt med neandertalerklanen. Og etter hvert føler de at Ayla blir en trussel mot hele klanens eksistens...

Hovedpersonen Ayla, blir spilt av Daryl Hannah. Hun er kanskje mest kjent for filmer som Blade Runner og Kill Bill, men setter også sitt preg på denne filmen. Her spiller hun i alle fall hovedrollen som et menneske som lever med neandertalerne. Vi får se at selv om Hannah er en vakker jente, så synes neandertalerne at hun er for stygg for å få seg en mann. Videre viser filmen en tenkt neandertalergruppe og deres møte med homo sapiens. Det spilles mye på at Ayla er både mye smartere, raskere og sterkere enn neandertalerne som hun lever med på alle mulige måter.

Filmen er basert på Jean M. Auels roman med samme navn som filmen. Men der boken skal ha vært troverdig på alle plan, så mister filmen litt hodet innimellom. Regien er ved Michael Chapman, som er mest kjent som fotograf på kjente filmer som Scorseses Raging Bull og Jaget med Harrison Ford. Chapman viser at estetikken er på plass i filmen, men det skorter heller på at innholdet blir for veigt og lite troverdig.

Synes nok at historien til ‘Hulebjørnens klan’ kunne vært mer skrudd til. Filmen har lite driv og har ikke så høyt tempo. Det er også mye drama mellom slagene. Historien er veldig enkel, men filmen fungerer likevel som filmfortelling på et vis. Men dessverre blir filmen veldig forutsigbar, noe som trekker filmen en del ned. Jeg skulle også sett at delen der hovedpersonen må overleve alene ute i naturen, hadde vært lengre. Der kunne det vært rom for mer spenning og drama. Synes dog at filmen er passe bra fortalt med mye flott natur. Det blir også innslag av eksotiske dyr som ulv, løve, moskus og selvsagt bjørn.

Hulebjørnens klan føles som et alternativ til Jean-Jacques Annauds ‘Ildkrigen’ (Quest for Fire) fra 1981. Begge filmene skildrer en tidlig epoke i menneskehetens historie og vi opplever konfrontasjoner mellom neandertalere og homo sapiens. Men der Ildkrigen var et storveis drama med spenning og godt skuespill, er ikke ‘Hulebjørnens klan’ like engasjerende. I begge filmene er det svært lite dialog og det krever mye av filmen.

Konklusjon
Alt i alt er dette langt i fra så dårlig som mange kritikere vil ha det til. Filmen har åpenbart sine kvaliteter og er bra teknisk laget med solid sminkearbeid og flott naturfoto. Selve uttrykksmåten i filmen består av en del grynting og tegnspråk. Dette i seg selv fungerer bra i filmen, men det føles litt unødvendig med undertekstene og en forteller som overforklarer alt som skjer i filmen. Synes også at handlingen var grei og sammenlignet med kalkunen, 'Tarzan, the Ape Man' fra 1981, var dette en kjempefilm. Tidvis har filmen noen problemer der den drar på for mye og skaper noen nærmest latterlige scener, men heldigvis hadde jeg ikke store problemer med dem. Jeg ble med andre ord godt underholdt av Hulebjørnens klan, og det til tross for at tempoet er litt lavt.