Vi befinner oss i Praha på 1980-tallet. Den fattige cellisten og ungkaren Louka (Zdeněk Svěrák) er i pengeknipe. Det gjør at han inngår han et proformaekteskap med en russisk kvinne som vil ha tsjekkiske papirer. Men rett etter ekteskapsinngåelsen fordufter kvinnen, og da sitter Louka med skjegget i postkassen, eller det vil si hennes fem år gamle sønn, Kolya, som han må ta vare på. Louka har nemlig ingen interesse av en sønn, og det er ingen lett oppgave å ta vare på en gutt som ikke snakker hans språk, og som om det ikke var nok, begynner politiet å grave i ekteskapssaken hans, som begynner å lukte mer og mer svindel av. Vi følger Louka og Kolya som motvillig og tilfeldig har kommet sammen...

Louka er en eldre musiker som spiller i kirken. Han er litt uskikkelig av seg. Imens kirkesangeren synger, løfter han på skjørtet hennes med buen sin. En skikkelig skjørtejeger som liker å leke med de yngre damene. Han inngår et arrangert ekteskap med en dame, men etter bryllupet rømmer kvinnen til Vest Tyskland. Sønnen, Kolya, lar hun være igjen og da bestemoren til gutten dør er det ingen andre å ta vare på gutten enn Louka. Det spilles også litt på hvordan forholdet er mellom Tsjekkia og Russland i filmen. Akkurat den biten er ikke særlig hjertevarm med et regime som overvåker og kjemper om å kontrollere folket.

Liker den lette og ubekymrede stemningen i filmen. Alt handler om hvordan den eldre, frie herren må ta vare på Kolya. Gutten er russisk og forstår ikke Tsjekkisk. Forholdet mellom den eldre mannen og Kolya er svært herlig skildret i filmen. Scenen med gutten som er på kino er et lite og stort øyeblikk. Det blir også tid til litt smådramatikk når Kolya kommer bort fra Louka på undergrunnsbanen. Men i det store og det hele er filmen veldig koselig og lett å like i sin herlige dramakomedieinnpakning.

Skuespillet er bra i filmen, særlig hos hovedrollen og gutten. Gutten er en skikkelig sjarmbombe og spilles på stødig vis av Andrei Chalimon. Zdenek Sverák spiller den eldre Louka på røveraktig vis. Det passer også bra at Sverák ser ut som Tsjekkias svar på Sean Connery, slik som hans rollefigur innynder seg hos damene. En av damene spilles av Libuse Safránková, som kanskje ikke er et kjent navn for folk flest, men som alle har et forhold til gjennom den udødelige klassikeren ‘Tre Nøtter til Askepott’, som sendes hver julaften på NRK.

Zdenek Sverák har skrevet manuset og spiller også selv hovedrollen. Hans sønn, Jan Sverák, står for regien. Filmen er svært gjennomført skapt på alle plan. Fotoet er vakkert gjennomført og historien er ypperlig fortalt med kunstnerisk vellykkede virkemidler. Det skal også legges til at filmen vant Oscar for beste fremmedspråklige film, og det virker vel fortjent når du ser denne usedvanlig elskverdige filmen.

Konklusjon
Filmen er direkte vakker og hjertevarm. Den får deg til å le litt, røre deg og generelt engasjere deg stort. Dette er en film du ikke glemmer så lett etter å ha sett. Det gjorde at jeg bare måtte se den igjen da jeg kom over den på en internettauksjon. Det er nok minst 15 år siden jeg så filmen sist, og den hadde ikke tapt seg det grann. Dette er Tsjekkias svar på koselighetsfilmer som ‘Cinema Paradiso’ og ‘La Vita è bella’. Filmen har en klassisk historie som utnyttes til det fulle. Det gjør at dette fremstår som en litt glemt perle som burde vært børstet støv av oftere.