---

Ingress:

Den unge kvinnen, Aura (Asia Argento), lider av anoreksi. Da hun rømmer fra et psykiatrisk sykehus møter hun en ung mann, David (Christopher Rydell). Han tilbyr henne å bli hos ham i stedet for å gå tilbake til sykehuset. Samtidig finner en rekke mord, på tidligere og nåværende sykehuspersonell, sted. Morderen har et fast mønster. Han går etter sykehuspersonell og myrder dem med kvelingsverktøyet garotte på regnfulle dager. Når hennes far blir myrdet sammen med sin mor, samler Aura og David seg for å finne morderen. Hun vil vite hvem som drepte hennes foreldre. Det blir en spennende og intens jakt, der de snirkler seg inn mot morderen som nærmest leker med dem...

Anmeldelse:

Filmen åpner med en drapsscene av en sykepleier som kuttes hodet av med en tynn streng. Dette drapsverktøyet blir morderens varemerke gjennom hele filmen. Like etter får vi se en mann som kommer kjørende og oppdager en pen ung dame på utsiden av en bro. Han stopper og plukker henne opp. Og vipps er hovedpersonen, Aura, med i filmen. Hovedrollen er bekledd av Asia Argento, som er regissørens egen datter. Det må være litt rart for henne å spille denne rollen, særlig nakenscenene, når hun skal se sin egen far i øynene.

Jeg er stor Dario Argentofan og denne filmen er en typisk film i rett i hans gate. Argento viser at han kan lage flere filmer på mer eller mindre samme formel hver gang. Trauma er et greit tilskudd i rekken, selv om filmen på langt nær er blant hans aller beste filmer. Heldigvis er den ikke blant de dårligste heller og har noen kule elementer med seg. Det er også forsøk på litt humor mellom slagene.

Dario Argento liker å flørte med det alternative og det gjør han også med denne filmen. Vi får blant annet noen skumle scener der en dame tar kontakt med ånder. Jeg rynker også på nesen i noen scener: Kan man egentlig skrike etter man har blitt kappet hodet av? Men som vanlig er det kule med denne filmen å gjette hvem den egentlige morderen er. Morderen holdes også lenge skjult i filmen.

Det blir mange nasty hodeavkappingsscener. Blant annet en i en heissjakt der hodet blir kuttet av. Effektene er levert av effektmester Tom Savini. Han har skapt mye bra i sin karrière og viser også med denne filmen at han kan skape bra død, drap og blodig moro. Igjen har Dario Argento klart å skape en morder med en ny måte å drepe folk på. Denne gangen er det en automatisk vaierstrammer som gjør jobben og lar hodene rulle.

Konklusjon
Jeg har sett Dario Argento bedre som filmskaper før, men likevel klarer jeg ikke helt å misslike filmen helt. Den har jo sine stunder og har en grei avrundign på det hele. Hele filmen begynner litt rart og traust, men når løsningen kommer, er dette mer gjennomtenkt enn du først aner, selv om jeg ikke kjøper helt betydningen av det alternative i filmen. Som vanlig er det en liten tvist på slutten. Det som ser ut som et litt opplagt mordmysterium har sin lille tvist mot slutten. Med andre ord pleier Dario Argento å lure oss, og klarer det også denne gangen. Det gjør at jeg er mer fornøyd med filmen etter å ha sett alt, enn underveis i filmen.