Creepshow 2 er en antalogifilm. De tre historiene består av den spesielle Treindianerfiguren som blir levende, flåten med tenåringen som møter uhyret som minner om en oljeflekk på vannet og haikeren som blir overkjørt og som viser seg å dukke opp igjen. Det er duket for nok en film med skrekkblandet fryd...

Jeg likte første omgang med Creepshow og var derfor svært giret på å begi meg ut på film nummer to. Igjen får vi den samme suksessformelen som i første film. Det vil si en del historier satt etter hverandre med forskjellige skrekktema.

Liker også hvordan filmen bruker tegnefilm mellom slagene. Denne gangen er det også en litt kortere film, med bare plass til tre episodehistorier. Det kan føles noe knapt, men likevel gjør filmen jobben sin.

Første Creepshow hadde flere gode historier, men denne gangen er det ikke like fengende lagt opp. Det er også Stephen King som har pennført historiene til oppfølgeren, som han gjorde i første, men føler ikke at det svinger så mye av historiene i denne omgangen.

Det var også vanskelig å finne en klar favoritt blant historiene som fortelles. Likevel liker jeg filmen for det den er og den oser av 1980-tall hele veien. Filmen er også åpenbart laget for voksne ungdommer med til og med nakenhet i form av noen bare pupper.

Igjen får vi spesialeffekter levert av Tom Savini. Han viser også her at han kan sine saker og leverer gode visuelle skrekkeffekter. Liker hvordan filmen skildrer drapene. De er ikke overbrutale. Effektene er også herlig gjennomført i praktisk form.

Filmen har dog skiftet regissør fra skrekkikonet George A. Romero til den langt mindre kjente Michael Gornick. Gornick hadde foto på første Creepshow og prøver seg som regissør i en spillefilm for første gang. Der klarer han seg helt greit, men uten å overbevise for mye.

Skuespillerprestasjonene er svært varierende. Tom Savini spiller også en av rollene i filmen som Creep. Det er ikke like høy stjernefaktor over andre film og den mest kjente stjernen er George Kennedy, bedre kjent som Ed Hocken i ‘Mannen med den nakne pistol’. Skrekkforfatter Stephen King er også med i en liten rolle i filmen.

Konklusjon
Dette var ikke like sjarmfull som første Creepshow. Alt føles også litt tammere i oppfølgeren. Men i det store og det hele følte jeg filmen gav meg litt av den samme deilige skrekkfealingen som slike filmer skal gi. Dette var på mange måter en voksenversjon av min barndoms ynglingsserier som ‘Er du Mørkredd?’ og med en liten dæsj ‘Eerie, Indiana’. Om du har en forkjærlighet for 1980-tallet eller likte den første Creepshow-filmen er dette grei underholdning. Filmen har noen øyeblikk underveis som gjør dette verdt å se og artig å tenke tilbake på.