( + )

Mr. Wei vil hevne seg på politimannen som drepte sønnen hans. Derfor gir han John Lee (Chow Yun-Fat) oppdraget om å drepe politimannen. Men da Lee ser mannen sammen med sin familie, klarer han ikke fullføre oppdraget. Dermed sender Wei ut sine egne drapsmenn for å likvidere Lee, som begynner å frykte for familiens sikkerhet i Shanghai. Han får derfor en falskner til å skaffe ham et pass, slik at han kan dra til Kina for å beskytte familien sin. Ved en tilfeldighet møter Lee på kvinnen, Meg Coburn (Mira Sorvino). Sammen forsøker å hamle opp med noen leiemordere som er sendt fra Wei og samt å komme seg unna faren med livet i behold...

Regissør Antoine Fuqua gjør sitt gjennombrudd med denne filmen. I senere tid tar han på seg større oppgaver med filmer som Oscarvinnende ‘Training Day’ med Denzel Washington, ‘Snikskytter’ fra 2007 med Mark Wahlberg og og et forsøk på en King Arthur-film i 2004. Fuqua har fra før erfaring fra musikkvideoproduksjon for artister som Prince og Coolio. Han har laget en film med tidvis fargerik lyssetting, særlig i begynnelsen, men etterhvert blir dette alt annet en fargerikt, heller blekt og gjennomsnittlig.

Det er ikke mye dialog i begynnelsen av filmen. Du merker raskt at denne filmen er fra slutten av 1990-tallet. Det på grunn av den teknopregede dansemusikken som filmen åpner med litt i samme segment som den du finner i første blade-film i scenen på vampyrdiskoteket. Starten er ikke allverdens heller. Det tar rundt 18 minutter før baben entrer filmen i Mira Sorvinos skikkelse. Det føles litt i overkant mye, særlig med en så lite engasjerende start.

Vi treffer Chow Yun-Fat i hans første Hollywood-film. Vi treffer også Oscarnominerte Mira Sorvino i den andre hovedrollen. Men selv om skuespillerne er gode på papiret, klarer de ikke å få ut energien foran kamera. Dette er rett og slett for mye action og for lite tid til å skape skuespillerøyeblikk. Dialogen er lite overbevisende og historien er alt for enkelt og mildt sagt papirtynn. Det gjør at jeg nesten ikke bryr meg om filmen og det den gir meg. Og dette er litt synd når filmen ellers er okei laget på det tekniske. Filmen har med andre ord bare action å skilte med. Det er også i overkant mye våpen brukt i filmen og de er nesten med i samtlige scener.

Actionen blir aldri riktig kul, slik jeg forventer. Det gjør at jeg nesten blir litt likegyldig til det jeg får. Filmen har også en god del actionklisjeer i hvordan filmen formidles. Det er med andre ord mye jeg har sett mye lignende til fra før av. Det blir mye bruk av automatvåpen og selv om filmens cover har bilde av Chow Yun-Fat med en pistol som er rettet mot meg, så hadde jeg håpet på mer kampsport og mindre kuler og krutt. Filmen har et triumfkort og det er en koffert som man kan skyte med.

Konklusjon
Filmen føles litt kald og traust til action å være. Jeg skulle ønske filmen hadde mer særegenhet i seg. Dette ser utrolig trist og utdatert 1990-tallsaktig ut. Personlig ble denne filmen en stor skuffelse, og det til tross for at jeg liker slike actionfilmer av dette slaget. Det var faktisk slik at jeg ble glad da rulleteksten endelig kom og reddet meg ut av kjedsomheten. Det er mulig denne filmen kanskje kan være en joker om du ikke er så kritisk til handling og historie og bare liker fjærlett action i form av mye skytevåpen. For min del synes jeg heller ikke at actionsekvensene klarte å redde inntrykket heller. Til det var dette for lite som skilte seg ut. Det er nesten ingen scener jeg husker etter å ha sett filmen heller, og det er intet annet enn et svært dårlig tegn. Med andre ord er denne filmen like raskt glemt som sett.