Filmskaperen åpner med teksten: ‘Skogsindianerne kalte landet Cayahuari Yacu: Landet der Guds skaperverk aldri ble avsluttet. Først etter at menneskene har forsvunnet vil han komme tilbake for å fullende sitt verk’.

Filmen settes igang med torden og uvær i siktet. I et operahus er fiffen samlet og vi får se en scene fra operaen imens en mann i hvit dress og en middelaldrende dame ankommer fra Amazonaselven i båt og løper for å forsøke å nå forestillingen før den er over. Mannen i den hvite dressen blir kalt Fitzcarraldo av lokalbefolkningen, men hans far het Fitzgerald. Han er en merkelig skrue som lever for operaen. For hovedpersonen er Opera blitt en besettelse og for ham er et operahus i jungelen et must, men få investorer deler hans oppfatning og tror det bare er et pengesluk de ikke vil hoppe på. Men etterhvert får han tak i en båt han pusser opp for å få inn penger på et vilt prosjekt som skal finansiere operaen...

Jeg visste ingenting om denne filmen på forhånd. Det hele starter svært kunstnerisk i operaen. Jeg er ikke fan av opera og disse scenene ble litt overdose finkultur for min del. Hovedpersonen har en idealistisk drøm om at opera i jungelen vil være noe alle vil like. For min del var jeg noe skeptisk i begynnelsen av filmen, men jo mer av filmen jeg så jo mer solgt ble jeg. Dette var og er en glimrende filmfortelling noe utenom det vanlige.

Regien er ved den gamle ringreven Werner Herzog. Jeg har sett noen filmer av Herzog før, men de har vært av det dokumentariske slaget som ‘Lo and Behold, Reveries of the Connected World’ som jeg så på BIFF og kritikerroste ‘Grizzly Man’ fra 2005. ‘Fitzcarraldo’ er et av Herzogs største filmverk og en film det er vanskelig å ignorere i all sin galskap og storslåtthet. Herzog har skapt en vakker perle med denne filmen. Filmen har nydelig naturfoto med den ville og vakre jungelen og leven som bakteppe. Fotoet veksler mellom dokumentarisk preg og mer klassisk filmfoto. Resultatet har blitt storslått filmformidling av ypperste klasse.

Dette må ha vært en gigantisk produksjon å spille inn. Filmen ser ut til å være litt av et prosjekt der masse skal klaffe. Bare det å skape illusjonen av en stor dampbåt som fraktes over et fjell er rein galskap i seg selv. Og ellers er det veldig mange statister involvert som yter mye for filmen. Det må også ha vært et ugjestmildt oppdrag å spille inn filmen i jungelen og på elvene i amazonas med farlige insekter, dyr og jordras. Det er også med noen dyr med i filmen, blant annet en sjarmfull og tam leopardunge.

Filmen har Klaus Kinski i hovedrollen og dette er mitt første møte med ham som skuespiller i en spillefilm. Klaus Kinski har et veldig spesielt utseende med et livlig fjes full av uttrykk. Det er kanskje noe av grunnen til at han var populær som skuespiller i sine glansdager. I denne filmen har han et gulbleket hår og hans ellers så tilsynelatende galne øyne og rare vesen som smitter over på hans rollefigur som fremstår med stor karisma.

Dette er et storslått drama som fremstår som både klassisk og interessant på samme tid. Filmskaperne bruker en del effekter for å gi oss de mest dramatiske scenene. Når dampskipet seiler ned et stryk blir det formidlet med miniatyrer av båten og ellers film i bakgrunnen for å skape samme effekt som dagens greenscreen-effekter. Det blir noen merkelige og nydelige scener når krigstrommene lyder i jungelen imens dampbåten kommer snikende oppstrøms og hovedpersonen setter på en gramofonplate for å roe dem ned. Og slike magiske scener har denne filmen en delø av. Dette gjør filmen både spennende og visuelt tiltrekkende på samme tid.

Konklusjon
Dette var en veldig spesiell filmopplevelse. Selv om filmen handler om noe jeg ikke bryr meg så mye om, så må jeg si dette engasjerte meg maksimalt. Det er noe med den surrealistiske stemningen i filmen og den seige rytmen som drar meg mot filmen. Hovedpersonen er såpass rar også at han fascinerer meg i sin uskyldighet, lidenskap til opera og hans grenseløse naivitet. Liker også dramatikken i filmen. Jeg lurer underveis på hvordan dette vil gå, fordi dette er en filmfortelling som kan slå alle veier. Vi følger den fast bestemte mannen med troen på drømmen om det nærmest umulige. Liker hvordan troverdigheten skinner igjennom i filmen. Det får meg til å tro på det jeg ser og leve meg inn i filmen.