Film: The 15:17 to Paris (2018)
Kategori: Biografi, Drama
Land: USA
Regi: Clint Eastwood
Spilletid: 94 min
Mediarating: 3.1 av 6
Keyword:
Biografi
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andre kritikkratinger fra media:
Klikk eller trykk for å vise kritikker (19 kritikker)
Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Anmeldelsen:
Tre amerikanske venner mot en farlig mann
Publisert: [ 4. Juli 2018 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ingress: Vi følger en mann på vei med tog til Paris. Alt er basert på en sann hendelse som fant sted på et tog mellom Amsterdam og Paris 21. august 2015. Filmen begynner med å bygge opp rundt hovedrollefigurene og hvordan de møttes som barn på skolen, eller rettere sagt rektors venteværelse. Guttene leker krig i skogen etter skolen og ber aftenbønn om kvelden. Vi følger forhistorien til guttene, samtidig som vi ser terroren på toget til Paris finne sted der en mann har bevæpnet seg og begynner å skyte etter uskyldige folk på overfarten... |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Anmeldelse: Clint Eastwood har befestet seg som en av de skikkelige store ringrevene i regissørbransjen. Han har levert drøssevis av solide filmer de siste 30 årene og det er imponerende av en regissør som begynner å nærme seg 90 år gammel. For ikke lenge siden så jeg American Sniper som jeg likte godt. Denne filmen har ikke fått like god kritikk, men synes det alltid er interessant å se hva Clintern disker opp med i en ny film. Filmen er veldig langsom i oppbyggingen. Det virker som om fortellingen om terroren ikke får nok rom i filmen. Det kan være av ymse årsaker, men for meg virket det litt rart å få en trygg historie ved siden av den grimme terroren. Mødrene deres liker ikke medisiner og tror ikke sønnene deres sliter, selv om de til stadighet ender opp på rektors kontor. Men det viser seg at det skal bli skikkelige folk av disse vennene også. Vi får se de tre vennene verve seg for militæret og etter det skjønner vi litt hvordan dette kommer til å utvikle seg. Jeg Skjønner filmen har fått mindre oppmerksomhet når filmen ikke har de mest profilerte skuespillerne. Filmen rommer faktisk de virkelige heltene. Da Clint Eastwood ikke fant noen skuespillere til filmen sin, valgte ham å bruke de ekte heltene i rollene. Det skaper en veldig autentisk stemning. Liker heltene bra. De er karismatiske, skikkelige og tøffe karer. Dette er mer et mer tradisjonelt drama. Filmen har fokus på vennskap heller enn å være en terrorthriller og vier terroren svært lite oppmerksomhet. Vi blir med vennegjengen på tur som minner om en hvilken som helst typisk Europaferie, helt til de møter våpenmannen på nært hold. Selve bakstetaket mot slutten av filmen er faktisk ganske spennende. Da skifter filmen litt karakter. Slutten er også litt traust, men kanskje nødvendig for å ære heltene. Konklusjon |