---

Ingress:

Finansieringsekspert Chris Thorne (Chevy Chase) og advokat Diane Lightson (Demi Moore) kjører sammen på vei til Atlantic City. I det vesle samfunnet Valkenvania, ignorerer de et stoppskilt. En lokal politimann tar opp jakten på bilen og Thorne forsøker å kjøre fra politimannen. Men ferden ender med at politiet innhenter dem og de blir stilt for retten i Valkenvanias egen domstol, der dommeren og bøddelen Alvin Valkenheiser (Dan Aykroyd) styrer med jernhånd. Valkenheiser er en hard mann som gir de strengeste straffer for de minste lovbrudd. De heldige ender med døden. Snart befinner Thorne og Lightson seg i skikkelig trøbbel når de holdes fanget av Valkenheiser som lukter profitt i fangene...

Anmeldelse:

Da jeg var yngre likte jeg veldig godt Chevy Chase-filmer. Jeg synes han var skikkelig morsom. Nå i ettertid liker jeg fremdeles en del av hans filmer, men kan styre min begeistring noe mer for Chase og særlig etter at jeg hørte at han oppfører seg som en drittsekk med de rundt ham. Og Chase for selskap av flere store komikere. Med store komikerlegender som John Candy, Dan Aykroyd og Chevy Chase i samme film får du mildt sagt forhåpninger om en bra komedie, men denne filmen leverer ikke helt varene.

Filmen begynner litt traust. Det kjøres fra politiet med instruksen: ‘You have an BMW, act like it’. Bak på den lokale politibilen står det ‘Village people’. Det skjer mange nestenulykker før ferden ender bokstavelig talt på kirkegården til den sleske, ufordragelige og skruppelløse gamlingen som er litt av et syn, og spilt av Dan Aykroyd, som ikke er til å kjenne igjen i filmen. Senere får du møte den rare familien hans som består av den giftesyke og heselige datteren til Valkenheiser, den mer normale politimannen spilt av John Candy og to forvokste babyer som står i stil med resten av den avskylige familien.

Komedien beveger seg hele veien på kanten av det trygge vanlige komedieopplegget. Blant annet får vi se noen partyfolk bli most i en maskin der skjelettene deres kastes ut av maskinen. Det er dog ikke noe blod i filmen. Det er også noe mer grøss i filmen med spøkelseshuset der eieren forsøker å drepe og skade de uheldige fangene sine. Du får se flere skjeletter og annet småskummelt, men jeg synes de ‘onde’ rollefigurene er litt for skrudd til i rein tegneseriestil. Det gjør at filmen blir alt annet enn skummel.

Det er også en litt for lett komediestemning i filmen, men uten at jeg synes filmen er særlig morsom i all sin enkelhet. Filmen er tidvis litt underholdende, men bare om du er fan av skuespillerne og liker skrudd til lett skrekk. For min del ble dette for mye av det ‘gode’. Filmen forsøker å skape noe som minner om en b-filmaktig komeide med A-skuespillere. Og selv om filmen beveger seg litt i skrekklandskapet, tør ikke filmskaperne å gå hele veien. Men du ser litt tendenser til at dette forsøker å minne om filmer som Texas Chainsaw Massacre, The Hills Have Eyes og Psycho, men uten å nå noen av de nevnte filmene til knærne en gang.

Konklusjon
Denne filmen var ikke stort å skrive hjem om. Slutten er også litt for typisk. Filmen er hverken skummel eller morsom, og med det synes jeg dette skuffer stort. Liker heller ikke skuespillernes innsats i filmen. De blir mildt sagt under par og får ikke noe av komikken til å glimre. De har hverken sjarme eller komisk timing i sine prestasjoner og da blir det ikke noe særlig til komedie. Men selv om jeg ikke synes filmen er særlig vellykket, så er dette en helt ok film å se. Jeg tror nok dette fungerer best hos de mer i tidlig tenårene enn for voksne. Det fordi filmen føles veldig tegneserieaktig i stilen og utførelsen. Med andre ord ikke noe i nærheten av en stor film, og som ikke overraskende også floppet da den gikk på kino også.