|
Anmeldelse av Discoormene [ Disco ormene ] - Film (2008)
|
Film: Disco ormene (2008)
Kategori: Animasjon, Familie
Land: Danmark
Regi: Thomas Borch Nielsen
Spilletid: 75 min
Datoer:
| 2009-03-20 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.5 av 6Keyword:
Dataanimasjon
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (16 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Blodfattige Discoormer
Publisert: [ 16. Mars 2009 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Dette er historien om marken og ormen Bjarne, en orm i sin beste ungdomsalder. Men Bjarne har det ikke bare enkelt, for han blir blant annet ertet av andre småkryp og latterliggjort for å være nederst på naturens rangstige og næringsliste. I tillegg har han en dørgende kjedelig kontorjobb mens han egentlig drømmer om helt andre ting. En dag blir han helt hekta på farens gamle discoplatesamling, og det går ikke lenge før Bjarne får blod på tann og dansefoten i takt. Han vil starte sin egen discogruppe! Sammen med sine medmarker melder han seg på den årlige Grand Prix konkurransen på tv. Vil dem klare å erobre folket og vinne konkurransen, og dermed få respekt og mer mening i livet? |
|||
|
Anmeldelse: Discoormene er en dansk animasjonsfilm, men som ser like mye ut som en tegnefilm som en animasjonsfilm. Om dette skyldes dårlig budsjett og/eller et bevisst visuelt valgt uttrykk vites ikke, men noe toppanimasjon er den i hvert fall ikke. Rent uttrykksmessig bærer den altså preg av å nettopp være litt billig og detaljfattig, noe som ikke akkurat gir den dybde og mangfold, slik vi jo ser i de større amerikanske animasjonene. Dette trenger derimot ikke gjøre så alt for mye, hadde nå alt det andre med filmen fungert optimalt. Det gjør det ikke. Historien og handlingen er grei nok, denne er tydeligvis ment til de minste barna og ungdom. En annen ting som tidlig viser at dette er en barnefilm er bruken av humor. Denne er både masete, anstrengt og svært billig. Likevel synes små glimt av sjarm og glimt i øynene til den stakkars ormen Bjarne. Hvem klarer ikke å kjenne seg igjen i slik barnslig og engasjert naivt engasjement med noe som man som barn brant veldig for å ville få til?! En kjenner seg altså godt igjen i flere av karakterene, men dette altså som barn. Discoormene som en animasjonsfilm anno 2009 blir en smule energifattig, ironisk nok, selv om det danses og synges til kjente discoschlagere. En enkel og klisjéfylt sluttmoral gjør heller ikke ting bedre. Vi har liksom sett alt før, bare mye bedre. Sikkert greit nok for barn, skjønt også disse kan være kresne og i dag ha ganske breie referanserammer innen filmens verden. Det hele blir rett og slett litt for kjedelig. |
|||
