Filmen åpner med fortekstene: ‘An mann har myrdet… Låst og fanget i et rom, tenker han over hvordan han ble en morder’. Vi følger arbeideren François som skyter og dreper en mann, for så å låse seg selv i leiligheten sin. Politiet beleirer ham og forsøker å skyte seg inn i rommet. Imens politiet forsøker å komme inn til ham, får vi forhistorien i hva som skjedde flere måneder tidligere...

Dagen Gryr er regissert av den franske mesterregissøren Marcel Carné, kjent for store filmer som denne og Tåkekaien fra 1938. Filmen er laget etter manus av Jacques Prévert og Jacques Viot, basert på en historie av Jacques Viot. Carné samarbeidet med skuespiller Gabin i flere filmer og denne er en av dem. Jean Gabin spiller hovedrollen som François. Gabin var en begavet skuespiller som her leverer en av hans karrieres beste prestasjoner. Filmen handler selvsagt om ung kjærlighet og hva man kan gjøre for å forsøke å leve ut følelsene. Men som du kanskje har skjønt så går ikke dette særlig bra.

Alt føles veldig kunstnerisk fortalt og er et høydepunkt i den franske filmbevegelsen, kalt poetisk realisme. Vi får fortalt hvordan folka hovedpersonen møter blir avgjørende for hans vei inn i mørket. Hovedpersonen er en desperat og søkende sjel som møter sin skjebne alene i rommet han har låst seg inne i. Og imens natten ebber ut og dagen gryr får vi se hvordan ting gikk så galt med denne representanten for den franske arbeideren. Filmen føles også ganske mørk med håpløsheten som folket fikk føle på kroppen rett før andre verdenskrig rullet over kloden.

Filmen føles svært klassisk hele veien med utsøkt foto og regi som utnytter sort/hvitt-filmen til det fulle. Bildene er preget av mørke og skygger og annet som beskriver det desperate og klaustrofobiske i tiden filmen beskriver. Filmen ble betegnet som nyskapende for sin tid på grunn av filmens bruk av overtoner som signaliserer tilbakeblikk. Slike filmer som dette ble også forløperen til det som skulle bli den populære filmsjangeren ‘film noir’. Musikken er solid komponert av Philippe Agostini og Maurice Jaubert som skaper en riktig atmosfære med sin filmmusikk jazz og til vanlig filmmusikk som følger filmens handling perfekt.

Konklusjon
Det er lett å merke at dette er en velskapt film. Den fikk også en amerikansk versjon, Den lange natten, med Henry Fonda og Humphrey Bogart i 1946. Filmen er mesterlig lagt opp med et interessant drama som er ypperlig fortalt på mørkt vis som kler filmen. Dette var mitt andre møte med Marcel Carné og med denne filmen skjønner jeg virkelig alt snakket om ham som mesterregissør. Synes Dagen Gryr var en stor filmopplevelse. Det er også herlig å se vellykkede filmer utenfor Hollywood til en forandring og selv om det skal litt mer til for å sette seg ned med en fremmedspråklig film, følte jeg at det virkelig var verdt det denne gangen.