Filmen åpner med å fortelle oss at en venn av regissøren ble involvert i markedsføring for en energidrikk. Han fikk et reklamebyrå til å basere en stor kampanje på seg og regissøren lager film basert på vennens historie. Amir er kunstner utdannet på akademiet i Oslo. Imens Amir studerte mistet han faren sin og da ble livet og karriere veldig uviktig for ham. Da ble humor veldig viktig for ham. Amir begynte å se på videoer av Andy Kaufman. Han begynte med det å kombinere kunst og humor i form av å performancehumor der han ga inntrykk for å være seriøs, men så var det hele bare tull.

Ved en tilfeldighet tar et reklamebyrå kontakt med Amir. De har sett hans videoer på youtube der han blir banket opp og vil hyre ham inn som en del av markedsføringen av en energidrikk. Det å tulle med et stort reklamebyrå på denne måten krever baller, og det har Amir virkelig. Igjennom filmen får vi hele denne vanvittige historien om Amir som bare ville ‘kødde’ med de store gutta...

Jeg hadde hørt om filmen på forhånd, men visste ikke litt hva jeg gikk til. Etter å ha sett Amir i Oslo Zoo, der jeg likte ham svært godt som skuespiller, var jeg spent på hva han ville stille opp med i Drib. Filmen er regissert av Kristoffer Borgli. Liker det kunstneriske uttrykket hans i filmen. Dette er en film du ikke vet helt hva som kommer til å skje og handlingen kan ta deg alle veier. Og den store stjernen er Amir Asgharnejad som i ettertid er blitt kjent gjennom mindre roller i Jul i Blodfjell, Unge lovende og Hit for hit, samt hovedrollen i NRK-serien Oslo Zoo. Amir er en skuespiller med flere lag der humoren aldri er langt unna. Han klarer å spille seg selv på en karismatisk og fandenivoldsk måte.

Dette er en veldig god historie i samme segment som den amerikanske dokumentaren ‘The Yes Men’ fra 2003 der to morsomme karer hevder at de er handelskonferanser fra verdenshandelsorganisasjonen WTO. Som i ‘The Yes Men’ får vi se noen som spøker med handelsstanden, her representert av et reklameselskap. Drib er laget som en slags rekonstruert dokumentar. Det hele er veldig oppslukende og jeg suges inn i filmen i det den starter. Synes filmen er meget bra laget og rekonstruksjonene fungerer overraskende bra i filmen. Filmen foregår med rekonstruksjoner og samt at vi får intervjuer med Amir som forteller hva som virkelig skjedde.

Liker hvordan filmen presenterer oss for en rekke rare typer fra en overentusiastisk reklamebyråsjef, spilt av Brett Gelman i storform, som forsøker å nå ut til Amir til en ung mann med deformert fjes som vil bli kjendis. Filmen er meget kunstnerisk laget med mye rare innfall. Vi får også se at Amir er vanskelig å jobbe med i rekonstruksjonene til regissørvennen, særlig da Amir ikke er enig i manuskriptet til hans historie. Vi får en film i form av komisk satire i krysningen mellom hva som kan være reklame og hva som er ekte vare.

Konklusjon
Alt i alt er dette en skikkelig underholdende kunstfilm som aldri tar seg selv særlig høytidelig. Tiden flyr i lag med denne filmen. Om du er keen på en ny opplevelse mellom virkelighet og fiksjon med et sært glimt i øyet er dette filmen for deg. I skrivende stund kan filmen streames for en billig penge på en rekke filmleietjenester som plejmo og sfanytime. Undertegnede likte denne filmen veldig godt. Den er både underholdende, sær og oppfinnsom. Ønsker flere filmer i dette segmentet velkommen i norsk filmindustri. Med andre ord gir jeg en stor klapp på skulderen til både regissør Kristoffer Borgli og Amir Asgharnejad for hans ville påfunn.