---

Terningkast:


Ingress:

Vi følger selveste Kaptein Sabeltann på skattejakt hvor målet er å finne Gabriels grusomme skatt. Med seg på jakten har han sitt vanlige mannskap hvor Pinky, verdens yngste sjørøver, spiller en viktig rolle som den Sorte dames byssegutt. Pinky er bare snill og god og blir virkelig satt på prøve når han møter Sunniva og hennes familie i Kjuttaviga...

Anmeldelse:

Regien er ved svenske Stig Bergqvist, kjent fra Rugrats i Paris, og Rasmus A. Sivertsen, kjent fra suksesser som ‘Pelle Politibil går i vannet’, ‘Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin’, ‘Solan og Ludvig - Herfra til Flåklypa’ og ‘Dyrene i Hakkebakkeskogen’. Sistnevnte har blitt en superregissør for Animasjon i Norge og dette var hans debut som helaftens animasjonsfilm. De gjør en grei innsats sammen med en av de første norske tegnefilmene i så stor skala.

Etter litt innroingsproblemer kommer filmen bedre igang etterhvert. Jeg har sett en del av forestillingene og dette velkjente historier som en blaning av ‘Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga’ og ‘Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttaviga’, men med noen nye innslag av mytologi fra Kaptein Sabeltanns rikholdige sjørøverunivers for å skape en ny vri på det hele. Likevel synes jeg at filmen kunne vært bedre på utformingen av historien. Men først og fremst er dette laget for barna og de vil sikkert kose seg glugg i hel her. Sangene er en blanding mellom velkjente sanger og noen nye og de krydrer den animerte forestillingen bra.

Jeg elsker animasjonsfilm, men dette har litt å gå på der. Men selv om filmen ikke er perfekt på mange plan, så er den et ambisiøst prosjekt for å være laget i lille Norge som ikke akkurat har vært velsignet med mange animasjonsfilmer opp igjennom historien. Produksjonen av filmen begynte i 1999 og tok hele fire år å fullføre. Alt forarbeidet ble foretatt i Norge, imens tegningene og utformingen ble gjort i Ungarn med en miks av norske og ungarske tegnere. Dette involverte så mye som 200 tegnere.

Animasjonen er heller ikke helt topp, men dette beror seg sikkert litt på et ikke alt for romslig budsjett. Tegningene er også noe enkle til tider, i alle fall i de perifere rollefigurene. Da er kaptein Sabeltann og hans mannskap mer sjarmerende og bedre animert. Skuta til kaptein Sabeltann, Den Sorte Dame, er også bra gjenskapt. Synes også at enkelte deler av filmen er mer forseggjort enn andre. Det skaper litt rusk i maskineriet, men jeg klarte å rive meg mer løs etterhvert og bare la meg underholde av filmen på filmens egne premisser.

Stemmene er også litt varierende i alt fra superrutinerte Helge Jordal til musikkstjernen Øystein Dolmens trønderske kokk som bryter noe med stilen. Heldigvis er det noe trygghet i de velkjente stemmene til Terje Formoe, Ingolf Karinen og Knut Haugmark som gjør sine stemmegir sine vanlige roller som henholdsvis Kaptein Sabeltann og Pelle og Pysa Pirat.

Konklusjon
Men selv om mange voksne ikke blir helt underholdt av filmen, er dette en super film for alle barna som elsker Kaptein Sabeltann og alle de kjente og kjære figurene fra Terje Formos fortellinger og velkjente sanger fra den norske sjørøverlegenden. Sjarmen kommer mer og mer på plass i løpet av filmen og på slutten er jeg nærmest solgt. Likevel har dette litt å gå på i en animasjonsfilm som på sitt beste har noe å komme med, men som ikke når helt opp i kampen mot det ypperste som finnes der ute i farvannet med Disneys klassikere og Studio Ghiblis mange magiske skatter som jeg må si er ikke helt i samme skala som Gabriels grusomme skatt. Og selv om filmen har mange klisjeer og sukkersøte og ufarlige rollefigurer, så er dette en film med god moral og passe spennende for barna. Med andre ord er jeg brukbart fornøyd med filmen som helt klart har sin sjarme når den stormer som verst.