|
Anmeldelse av Che - Argentineren [ Che - The Argentine ] - Film (2008)
|
Film: Che - The Argentine (2008)
Kategori: Biografi, Drama, Historie, Krig
Land: Frankrike, USA, Spania
Regi: Steven Soderbergh
Spilletid: 126 min
Datoer:
| 2009-03-20 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.8 av 6 |
|||
|
Serie: Che | Che - Geriljalederen (2008) | Che - Argentineren (2008) |
||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (34 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Omfattende og for de spesielt interesserte om Che - Guevara
Publisert: [ 16. Mars 2009 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Historien om en av vår tids mest kjente revolusjonærer, Che Guevara, foregår både på 1950 og 60-tallet. Vi følger hans vei fra uerfaren soldat og lege, til å bli den ledende skikkelsen og lederen for å gjøre Cuba fritt og uavhengig. Fra først av å være en del av Fidel Castros undersåtter og soldater, jobber han seg opp til å bli mer selvstendig og sterkere, både som person og opprørsleder. På den lange veien møter han på mange utfordringer og må ta mange vanskelige valg. Enkelte ting må ofres om man vil gjøre en revolusjon, og Che får merke dette på kroppen samtidig som han blir hyllet av stadig flere mennesker på sin vei. |
||||
|
Anmeldelse: Regissør Steven Soderbergh (Osceans –eleven, twelve, thirteen og Traffic) står bak dette omfattende portrettet av Che – Guevara og hans vei fra ukjent til berømt. Vi blir tidlig satt inn i de viktigste linjene i forholdet USA-Cuba, politiske og menneskelige forhold i samfunnet rundt dette. Mannen som altså brenner for å gjøre tilværelse og rettigheter bedre for latinamerikanere blir først presentert som en av Fidel Castros soldater og som under hans ledelse jobber seg opp og fram. Rent filmatisk gjøres dette med klare filmatiske trekk som blant annet hopping i tid og rom og vekslende bruk av farger. Vi skifter stadig mellom årstall og hendelser, der de tidligste hendelsene og de mer private skildres i vanlige farger, mens de mer rent historiske og siste hendelsene er i sort/hvitt. Dette skaper et fint og effektivt skille mellom nettopp Che som privatperson på den ene siden og som en leder/talsmann på den andre. Blant annet dette gjør at historien og filmen oppleves som ganske dokumentarisk, samtidig som man vet at det jo er en fiksjonsfilm basert på virkelige hendelser. Men enkelte scener og perioder føles såpass dokumentariske og virkelighetsnære at når det plutselig legges på standard spenningsmusikk ala Hollywood, blir man litt sjokkert! Det føles nemlig nærmest malplassert og skaper en meget rar kontrast da det man ser er virkelighetsnært, mens det man hører er så til de grader pålagt (og påtvunget) filmatisk spenningsmusikk. Stoles det ikke på at scenene er spennende nok som de er?! Når dette er sagt så oppleves denne filmen faktisk ikke så veldig spennende, nei selv med denne pålagte spenningsmusikken. Hovedårsaken ligger nok i at hele denne historien kun er for spesielt interesserte. Det er for så vidt alltids interessant nok å lære om en såpass kjent person og hendelser, men da kun i mindre doser. Dette er ikke en kommersiell film. Benicio Del Toro synes å gjøre et sterkt portrett av Che, men hva hjelper dette, med mindre man blir helt oppslukt eller har på forhånd meget store interesser for tema og emne. Filmen blir således , i store perioder, dørgende kjedelig. |
||||
