---

Ingress:

Filmen bygger på en bestselgende bok av Greg Sestero om den virkelige filmen om den særdeles spesielle filmskaperen og skuespilleren Tommy Wiseau som lagde film på tross av at ingen trodde at det var mulig å få til. Resultatet ble til filmen ‘The Room’ som er blitt en kultfilm uten sidestykke og blir av mange regnet som en av de dårligste uavhengige filmene som er laget i klodens historie. Med den svært kjente filmreplikken: ‘You’re tearing me apart, Lisa’.

Anmeldelse:

Vi følger Tommy Wiseau spilt av James Franco som prøver å bli bemerket som skuespiller. Wiseau blir tidlig oppdaget som en annerledes skuespiller som gir mye av seg selv, men som av bransjen blir sett på som helt ute av kontroll og uten mål og mening. Ved en tilfeldighet legger en beskjeden skuespilleraspirant merke til Wiseau og bejubler ham for sitt mot til å uttrykke seg. Dette utvikler seg til et stort vennskap mellom Wiseau og Greg som blir som erteris å regne. Wiseau tar Greg Sestero under sine vinger og flytter til Hollywood for å følge drømmen om å bli skuespiller. De inngår en pakt om at de skal bakke hverandre uansett hva som skjer og leve i drømmen, selv om det hele virker helt uoppnåelig.

Rollefiguren Tommy Wiseau må sies å være den rareste skuespilleren ever. Og når du vet hvor rar Tommy Wiseau er i virkeligheten, er det lett å se at Dave Franco i hovedrollen faktisk ikke overdriver i hans rolletolkning, fordi den ekte Wiseau er minst like skrudd til. Filmen blir derfor ganske morsom i måten Wiseau spiller skuespill på og forholder seg til sine filmarbeidere. Han har sine helt egne metoder å gjøre alt på.

Det kule med filmen er at selv at jeg ler en del av Tommy Wiseau i hans komiske uttrykk og handlinger, så viser filmen at det er flere veier til suksess enn bare gjennom de vanlige kanalene. Det er derfor ingen tvil om at Tommy Wiseau er blitt en legende og med filmen ‘The Room’ som rambukk, har han fått verden til å le og skape en karriere på de skrøpeligste filmer og snåleste TV-serier som bare han kan komme opp med.

Filmen er regissert av James Franco selv og er veldig tett opp til originalmaterialet i alt filmen foretar seg. Selv de rekonstruerte filmscenene fra ‘The Room’ er mesterlig gjenskapt ned til minste detalj. Franco er god i hovedrollen og han er nesten helt uigjenkjennbar og ligner veldig på den virkelige Tommy Wiseau. Også tidsånden er bevart i filmen. Digger 1990-tallsmusikken som preger mye av filmen.

Komikken er stor, selv om det faktisk er slitsomt å se enkelte scener fordi man gremmes litt. Vi føler først med Tommy Wiseau i filmen, men etterhvert synes jeg han viser at han mister bakkekontakten. Han blir en kontrollerende type med alt for stor selvtillit og vil i bunn og grunn at de som støtter ham skal leve etter hans ord. Denne rollefiguren gir en ekstra sårhet til filmen. Liker også hvordan filmen lar noen spørsmål stå ubesvart. Det er blant annet mange myter om Tommy Wiseau som er en mystisk person. Han nekter å oppgi sin egen alder og later som om han er 19 år, selv om han ser ut som han er minst 40. Han vil heller ikke si hvor han kommer fra eller hvor han har fått alle sine utømmelige mengde penger fra.

Konklusjon
Dette er en sykt bra komedie som virker rar og overdreven, men det viser seg at virkeligheten er enda rarere. Og selv om Tommy Wiseau blir ledd ut, så er det faktisk kameraten Greg Sestero jeg sympatiserer mest med i filmen. Han blir hele veien vår betraktning av Tommy Wiseau i sitt svært spesielle og nærmest etterhvert umulige vennskapsforhold med Tommy Wiseau. Ulik mange andre filmer om filmskapere så står denne filmen veldig godt på egne bein og du trenger ikke å kjenne til hverken Tommy Wiseau eller filmen ‘The Room’ for å ha utbytte av filmen. Du får nemlig mesterlig presentert alt gjennom filmen.

Liker også hvordan regissør Franco prøver å også ta Tommy Wiseau på alvor som kunstner, selv om det kanskje virker rart i seg selv, så lykkes filmen med å fremstille ham som en mann som udiskutabelt skaper særdeles rare rolletolkninger og skaper filmer som han tror er kunst, men som tolkes mer som komedier, som faktisk denne filmen også blir på grunn av dette valget.