( - )

Ungdommsgutten J er en jødisk svenske som bor i Stockholm. Han holder på å studere og har en dedikert kjæreste som bryr seg om ham, men J er mer opptatt av 8-bits Nintendo-spill enn kjæresten og fremtiden. Alt som står i hodet på ham er å spille hele dagen og samt at han drømmer om å vinne VM i Nintendo. J går med på et veddemål. Hvis han vinner i VM, vil han gjøre ham og kjæresten rik, men hvis han taper skal aldri røre et videospill for resten av livet...

Alt begynner med at en ung mann har havnet på sykehus med avkappet hånd. Ut i fra det forteller han hele historien om hva som har skjedd med ham på sykehuset til de andre pasientene. Hans andre pasienter synes å ikke ha noen særlig tålmodighet med historien og klager hele tiden at han ikke kommer noen vei i historien. Med andre ord minner dette litt på den populære TV-serien ‘How I Met Your Mother’ som kom en del år etter denne filmen.

Filmen har mange kule sekvenser, som da hovedpersonen kvalifiserer seg i NES VM. Den scenen går i sakte film med sportsmusikk og skildrer gleden til hovedpersonen. Presentasjonsteknikken er okei i filmen, som at hovedpersonen forteller om hva som foregår imens han går rundt i et familiebesøk. Det blir også mye moro ut av hovedpersonens jødiske familie og deres ritualer og skikker.

‘Livet i 8 biter’ får meg til å humre litt noen ganger. Blant annet er det moro når bestefar står i stige og borer et hull i en elektrisk boks. Selvsagt mener han dette ikke er risikabelt siden han overlevde Auschwitz. Det blir også noe moro med datavolddebatten som jeg selv husker veldig godt da den raste fra tidlig 1990-tall og godt utover 2000-tallet. Og som i ‘Hot Tub Time Machine’, så er det store spørsmålet: hvordan og når han mister hånden sin?

Men selv om filmen har mye bra med seg, så mangler det noe for å få dette virkelig til å glimre. Filmen er ganske lettbeint, men likevel er det noen skjær i sjøen. Filmskaperne faller nemlig for å putte inn for mange morsomheter. Jeg lurer litt på hvorfor han må være tilstede i familieselskapet som drar ut i det det uendelige, når han ikke er særlig oppofrende for familien eller kjæresten ellers. Det virker som om besøket er med bare for å fylle tid i filmen.

Konklusjon
Alt i alt er dette en passe morsom film. Jeg hadde dog forventet mer av den, men den leverer en ok underholdende suppe servert fra TV-spill-nerdenes verden. Kanskje dette kunne blitt en humorslager om manuset hadde vært mer gjennomarbeidet? Uansett er dette nok best egnet for TV-spill-fansen som skjønner mer av besettelsen til hovedpersonen. Dette fungerer dog passe greit som nostalgi om en tid der Nintendo var kongen på haugen.