( - )

Viktor Taransky er en falmende prestisjeregissør. En gang i tiden vant han Oscar og hadde en stor karriere. Og situasjonen hans blir ikke bedre av at Nicola Anders (Winona Ryder) slutter midt under innspillingen av hans store nye film, ‘Sunrise, Sunset’. I det Nicola forsvinner ut av filmen, forsvinner også mye av given til Taransky og hans tro på filmprosjektet. Men en dag dukker IT-geniet Hank Aleno (Elias Koteas) opp personlig og gir Taransky et nytt og revolusjonerende videoverktøy som kan skape imaginære personer på film.

Hank er overbevist om at hans oppfinnelse kommer til å havne i rette hender hos Taransky. Viktor tar til å begynne med stor avstand fra det han oppfatter som bare tull. Men dataverktøyet Simulation One, forsøker likevel Taransky ut i sin nye film. Plutselig er Simone en av filmverdenens storstjerner som alle vil ha en bit av. Men kan dette fortsette? Og hvordan vil folk ta det om de finner ut at Simone ikke er ekte vare?

Jeg liker hva denne filmen gir meg. Jeg ler av flere av poengene, men tror ikke dette hadde fungert som seriøs film uten en bedre story og bedre regi. Filmen har mange gode poenger underveis, men er ikke supergenial. Jeg tror mye av grunnen til at dette fungerer er at filmen gjemmer seg bak komediefasaden samt skuespillerprestasjonene til Al Pachino. Liker hvordan Taransky later som om Simone er en ekte skuespillerinne og skaper et liv rundt henne, selv om hun bare er datasimulert. Det er også noen kule tvister i filmen. Det gjør at filmen klarer å underholde hele veien.

Synes dog at filmen manglet noe i måten den viser oss teknologien på. Det var rart å se hovedpersonen bruke gamle disketter i 2002, når han istedet kunne brukt en CD for å skape programmet på. Og finnes det egentlig en harddiskleser? Ikke at det ikke kunne fantes, men det har jeg ikke sett på den måten før. Og så mangler det noe logikk for hvordan hovedpersonen kan overføre bevegelser til datamaskinen. Det kan jo umulig ligge i harddisken alene. Men så er nok dette ikke ment å taes så seriøst at man skal felle filmen på de tingene.

Konklusjon
Dette var en dugenes komedie. Filmen har dog et kulere konsept enn teknisk gjennomføring. Likevel fungerer filmen slik den fremstår, men uten å virkelig briljere. Det gjør at dette blir mer underholdende enn jeg så for meg på forhånd og derfor gir jeg filmen litt cred for det. Og selv om Al Pachino har levert bedre roller både før og senere så er han kostelig som kunstregissør i denne filmen. Liker også hvordan filmen leker med et scenario som innen noen tiår faktisk kan bli en realitet. Det hadde ikke vært å kimse over å kunne se avdøde skuespillere i film slik de spilte i sine glansdager.