( + )

Vi følger Eddie Lenahan som er en forbryter som spiller sinnssyk for å slippe fengsel. Han ender opp på en lukket psykiatrisk avdeling. Under et strømbrudd under en storm, forkler han seg som lege for å komme seg unna. Men når han ikke kommer seg av øya han befinner seg på må han komme seg tilbake til sykehuset der alle tror han er lege. På sykehuset råder totalt kaos og på mirakuløst vis skaper Han tar blant annet imot en baby og bruker et helikopter som luftkjøler. orden i systemet på svært uortodokst vis under falskt navn som Doktor Slattery. Det duket for en god porsjon galskap og moro på sykehuset med Lenahan i registolen...

Åpningsscenen er artig med Richard Pryors rollefigur i et kondomeri. Han sier han ikke hører hjemme der og bare er der for forretninger. Dette er typisk frekk Pryor-humor der han som vanlig spiller en morsom skrue. Her må han bevise at han er sprø og deretter at han er kreativ som lege. Han tar blant annet imot en baby og bruker et helikopter som luftkjøler. Pasienter må jobbe på sykehuset da det mangler personell.

Filmen har en veldig enkel historie. Under tiårets storm får et sykehus problemer og galehuskortet blir igjen trukket opp av hatten, og samt at hovedpersonen må også late som om han er lege på akutten. Dette føler jeg er litt oppbrukt. Filmen virker egentlig ikke å ha et skikkelig manus, bare mye handling satt etter hverandre. Filmen er dessverre ikke morsom hele veien og det kommer særlig til syne i de scenene der ikke Pryor kjører showet. Bob Saget spiller en ung kar i filmen, men klarer ikke prege filmen nevneverdig.

Dette er en veldig standard komeide som ikke skiller seg særlig ut i mengden. Regien er ved Michael Apted, som er bedre kjent for filmen James Bond-filmen ‘The World Is Not Enough’. Og regien er ikke solid nok. Spøkene er av dette slaget. Han kom ut av medisinskolen for 3 måneder siden, da smeller det fra Pryor: Mine hemorider er til og med eldre enn det. Det blir også tid til litt nødhumor. Som en velldreid dame som ønsker å bli undersøkt av en dame. Men når legen vår tror han er i himmelen og begynner å ta av seg tøyet, finner han ut at det ikke var så vel, da hun har gonore.

Konklusjon
Vi skjønner raskt hvor dette bærer hen. Filmen gjemmer seg bak å være vulgær der humoren og manuset skorter. Legen bruker tiden sin på alt som en lege vanligvis ikke gjør. Han har uortodokse ideer for å løse problemer på sykehuset. Jeg ler noe av filmen, men i dette er langt i fra noen overbevisende film. Slutten er også veldig typisk og svært søtladet, men på en klisje måte jeg synes blir for billig. Med andre ord er ikke dette en komedie man ser to ganger på. Richard Pryor er dog det store trekkplasteret i filmen og han leverer i en del scener, men materialet bak filmen er ikke nok til å få Pryor til å skinne nok.