( + )

Alt begynner med et eksperiment med en liten vertikal vanntank som ser ut som en fyrkjele. Inni den befinner en testperson seg med en spesiell drakt med en glasshjelm på. Vi følger forskeren Eddie Jessup og hans teorier om at han stammer fra et ur-menneske. Dette tenker han å bevis gjennom fysiske eksperimenter. Han bruker et et ukjent meksikansk hallusinogent stoff hentet fra en sopp noen indianere. Jessup utsetter seg for stoffet i en forskningstank. Eksperimentet blir stadig mer eksperimentelt i det Jessup stadig inntar mer av dopet. Det grensesprengende eksperimentet viser seg imidlertid å ha uante følger...

Filmen er regissert av den britiske filmskaperen Ken Russell. Han gjør en solid og særegen innsats med filmen. William Hurt spiller også veldig bra i hovedrollen. Materialet er basert på roman av samme navn som filmen av dramatiker og manusforfatter Paddy Chayefsky. Både romanen og filmen er basert på John C. Lillys sensoriske deprivasjonsforskning som foregår isolasjonstanker under påvirkning av psykoaktive stoffer som meskalin, ketamin og LSD.

Dette er mildt sagt dristig og oppfinnsomt til Hollywoodfilm å være. Filmen er meget spesiell og inneholder alt fra sex, vold, komedie, spenning til ømhet. Du får mye visuelt snacks i lyseffekter med medfølgende pyroteknikk og en god del eksperimentelle lydeffekter. Alt dette for å beskrive galskapen som skjer i møte med dopet. Det blir mange scener av tanken og ellers drømmer og tanker som foregår oppe i hodet på forsøkspersonene.

Filmen er meget kunstnerisk skapt og ment for den voksne garde. Innimellom får du ekle og groteske sekvenser med både blod og sex. Men dette er ikke en stor blockbuster på noe plan. Filmen er heller mer sær og kan føles noe tung og psykedelisk til tider. Heldigvis er filmen visuelt god hele veien. Innimellom har filmen lange sekvenser med kunstneriske og flotte estetiske scener.

Konklusjon
Jeg er ikke særlig fenget av dopfilmer, men dette var i alle fall sært nok og litt uten det vanlige ‘stoner’-preget. Filmen begynner litt trått, men tar seg heldigvis noe opp underveis. Mot slutten er filmen meget underholdende. Liker godt hvordan filmen endrer både form og tone underveis. Det gjør at filmen får en helt spesiell stemning der du føler handlingen kan draes alle veier. Konseptet er mildt sagt særegent og uttrykket svært psykedelisk og drømmende til tider. Dette er en meget spesiell film, og jeg premierer den for at den er annerledes. Likevel er det noe som holder filmen tilbake fra å virkelig engasjere meg. Hadde filmen operert med spenningen mot slutten hele veien, hadde dette kunne blitt en killer i min bok, men jeg synes filmen ble for traust og uengasjerende i en del perioder til å virkelig gripe fatt i meg. Samtidig ser jeg at dette er en godt laget film som for det rette publikummet virkelig kan ende opp med trollbinde seeren.