---

Ingress:

Vi befinner oss på slutten av 1800-tallet og følger livet til oberstsønnen Tristan. Faren Oberst William Ludlow bygger en gård i Montana der han oppdrar Tristan og hans to andre sønner Alfred og Samuel. Da Samuel verver seg for å kjempe i 1. verdenskrig, blir brødrene med for å beskytte ham. Ludlow-familien opplever tap, kjærlighet og livets mange utfordringer. Og Tristan forsøker å opprettholde et enkelt levesett i stadig skiftende tider...

Anmeldelse:

Tristan Ludlow ble født under en hard vinter, der moren holdt på å dø under fødselen. Hans far, Oberst Ludlow, tok ham med til en indianerhøvding, som la Tristan i et bjørneskinn for at han skulle holde varmen. Etter hvert som han ble en mann, lærte han jaktens gleder. Obersten hadde tre sønner. Alfred var den eldste sønnen, og var voksen for alderen. Samuel var den yngste, og Tristan den mellomste. Tristan ønsker å bli en naturens jeger som han er blitt oppdratt som hos indianerne.

Filmen har mange elementer ved seg. Den er laget som et drama, men har også en kjærlighetshistorie i seg. Historien i filmen er fint bygget opp som en familiesaga. Liker elementet med å blande inn urinnbygger elementer i historien. Ellers beskriver filmen en del kjente historiske tider som slutten på borgerkrigen, første verdenskrig og samt forbudstiden. De tre brødrene i front av historien er ganske forskjellige. Minstemann er veldig grei og snill, den eldste er veldig lovlydig men litt bisk når ting ikke går hans vei og så har vi villstyringen Tristan som alle liker, men som ikke bryr seg om hverken lover, regler eller hva andre synes om ham.

Regien er ved Edward Zwick, kjent fra filmer som ‘Glory’, ‘The Last Samurai’ og ‘Blood Diamond’. ‘Lidenskapens pris’ har et vakkert fotoarbeid med flott natur og er bra skrudd sammen reint filmmessig. Musikken er bra storslått levert av filmkomponisten James Horner, kjent fra musikk til moderne klassikere som Aliens, Titanic og Braveheart. Han har laget en storstilt musikk som kan minne litt om den du finner i den supre miniserien Lonesome Dove fra 1989.

Brad Pitt ser ofte røff ut i sine filmer, men i begynnelsen ser han virkelig ut som en fløtepus. Det gjør at illusjonen med den store krigeren Tristan brytes noe for meg. Brad Pitt ser nemlig mer ut som en langhåtet deltaker i Paradise Hotel mer enn en kriger. Likevel synes jeg Pitt spiller bra i filmen og når han skal være eldre i filmen liker jeg også utseende hans bedre. Skuespillet er også jevnt bra over hele linjen. Særlig hos den gamle ringreven Anthony Hopkins, som får nok å bryne seg på i sin rollefigur som virkelig får gjennomgå gjennom filmen.

Konklusjon
Dette er en grei film. Den er noe klisjepreget innimellom, men alt passer som hånd i hanske med den for gutter så klamme tittelen. Du får med andre ord det tittelen gir deg av en kjærlighetshistorie med mye intriger store følelser, og selvsagt lidenskap. Og jeg skal innrømme at jeg ble litt smårørt, selv om tårene ikke akkurat presset seg frem. Filmen begynte litt traust, men det hele tok seg mer opp mot slutten. Likte også selve slutten som var en fin avrunding på det hele i tro med resten av historien, tittelen og selve settingen. Filmen er på ingen måte dårlig laget, og selv om jeg ikke lot meg engasjere maks hele veien, så hadde filmen sine stunder der den målbandt meg også. Jeg vil tro at kvinner liker dette mye bedre enn menn og om du liker typiske kjærlighetsdramaer, så er dette noe du bør prøve deg på.