Cheerledergjengen, med Torrance i spissen, fra Rancho Carne High School i San Diego, er i toppskiktet i det de driver med. Gjengen satser på å vinne det nasjonale mesterskapet for sjette år på rad. Men ting går ikke som planlagt og da programmet deres blir stjålet fra en rivaliserende gjeng kunne det ikke gått verre. Torrance forsøker å komme opp med nye trinn, samtidig som de som stjal trinnene sliter med økonomien for å kunne dra til mesterskapsfinalen. Tiden går og presset øker, og de to kapteinene driver lagene sine beinhardt. Det som er sikkert er at bare ett lag kan stå øverst på pallen...

Filmen sparkes igang med en Cheerlederopptreden der det synges og danses og drives akrobatikk. Og helt på slutten finner hovedpersonen ut at hun er helt naken og våkner skrikende opp av en dagdrøm. Dette er en superlett tenåringskomedie fra et miljø fjernt fra Norge. Likevel inneholder filmen noen lett gjenkjennelige temaer rundt konkurranse, misunnelse og god sportsånd.

Filmen er en typisk jentefilm med komiske elementer og en veldig jente atmosfære. Musikken er også supertypisk for tiden den er laget under, nesten så typisk at den høres parodisk ut til tider. Det blir også litt slapstickhumor der cheerleadere skader seg og tar veldig lett på det. Filmen er tidvis litt slitsom og flau å se på der den ofte ikke treffer på mange av humorpoengene.

Historien i filmen er ganske tynn og jeg synes ikke filmen flyter særlig bra den heller. Nå er ikke jeg typisk kjernepublikum for denne filmen, men jeg ser på meg selv som altetende og derfor skikket til å vurdere produksjonen. Det er også selvfølgelig en romantikkdel i filmen også. Det er en del veldig teite scener i filmen som den ‘romantiske’ tannpussesekvensen eller den overtilgjorte bilvaskescenen som ikke burde vært med i filmen fordi skuespillerne virker litt for ‘slutty’.

Kirsten Dunst er ung og filmens største trekkplaster. Dunst har figurert i mange filmer, men det var ikke før hun var med i Spider-Man-filmene at karrieren hennes virkelig begynte å ta av. Før det var hun mest kjent som barnestjerne i en rekke filmer i alt fra ‘En vampyrs bekjennelser’ med Tom Cruise og Brad Pitt til ‘Jumanji’ med Robin Williams.

Regien er ved Peyton Reed som senere skulle ta på seg større oppdrag som å lage komedien ‘Yes Men’ med Jim Carrey og Marvels Ant-Man i 2015. Det er lite som vitner om stor suksess med Reeds ‘Bring it on’, men et sted skal alle regissører begynne og dette var hans første kinosatsning. Skuespillet er jevnt over meget slett. Kirsten Dunst er veldig søt i filmen, men alle andre skuespillere fungerer ikke særlig godt i denne blandingen. Jesse Bradford spiller også ganske dårlig i filmen med et rart og slibrig uttrykk i fjeset hele tiden.

Dette var ingen overbevisende forestilling. Filmen er nemlig mer bråkete, vill og irriterende enn overbevisende. Jeg klarer aldri helt å komme under huden på filmen og ikke er komedien noe særlig god, og resten av innholdet og handlingen ble jeg også svært likegyldig til. Dette føltes innimellom veldig som nødhandling og manuset er som en blekke som manusforfattere ikke bør være særlig stolt over. Regien er også noe som suger. Men selv om mange jenter er slemme med hverandre i filmen, så endrer de seg gjennom filmen til det bedre.

Konklusjon
Undertegnede liker flere ‘danse-filmer’, men dette var langt i fra noen favoritt hos meg. Jeg kjøper aldri helt det jeg får servert og humoren er ikke morsom nok. Til det er dette alt for skrudd til. Moralen i filmen er dog god, Kirsten Dunst er en sjarmklump og du får mye akrobatisk turndansing, men det er omtrent det eneste jeg kan trekke frem av positivt å si om filmen. Om du er en tenåringsjente er dette kanskje ok skuring, men det finnes langt bedre filmer i samme segment som er bedre å se. Filmen er muligens et must om du driver med Cheerleading, men for dere andre så er det bare å styre unna.