Tony og Margot sliter med et skrantende ekteskap. En dag oppdager Tony at Margot har et hemmelig forhold til den amerikanske kriminalforfatteren Mark Halliday. Det gjør at Tony vil ta henne av dage for å slå kloen i formuen hennes før hun skiller seg. Han planlegger det perfekte mord, og Tony presser en skolekamerat til å stå for drapet på Margot. Men selv om mordet er planlagt til fingerspissene, skjer det noe uventet på mordkvelden som får Tony til å måtte improvisere...

Handlingen utspiller seg hovedsakelig i leiligheten til Tony, og jeg er fascinert over hvor spennende og underholdende dette er for å foregå på så lite område. Det er flere momenter som interesserer meg med filmen. For det første er det spennende å se hvordan det går med det ‘perfekte mordet’. Liker også den smarte etterforskeren som prøver å sette de involverte fast. Filmen beveger seg etterhvert over i en handling der folk må greie å holde masken for å ikke bli avslørt. Da gjelder det å være kald fisk å ikke gjøre feilsteg.

Jeg er stor fan av Alfred Hitchcock som filmskaper. Han lager thrillere med snedig plott som jeg elsker å se. Nesten ingen annen filmskaper har så mange klassikere på samvittigheten som Hitchcock, og jeg har sett rundt 30 av hans filmer og blir aldri lei. Dette var også mitt første møte med ‘Dial M for Murder’ og jeg må si at filmen innfridde på mange plan. Jeg fikk litt assosiasjoner til ‘Strangers on a Train’, men likevel er dette en film som står helt på egne bein basert på et teaterstykke av Frederick Knott.

Hitchcock lager som vanlig en flott film. Han har mange kule kameravinkler, fififge triks og effektiv skyggebruk. Vi får også noen lange tagninger som kommer i rask kontrast til berusende nærbilder. Det gjør at Hitchcock får mye ut av materialet uten å dra på. Hitchcock har også distansert seg fra de typiske jaktsekvenser som han pleier å krydre sine filmer med. Åpningen av filmen er også litt treg, men nødvendig for å dra filmens handling i gang med en rundt 30 minutters dialogscener som setter premissene. Når mordhandlingen først er igang begynner dette å tilspisse seg og filmen er ypperlig derfra og ut. Liker også veldig godt slutten på filmen.

Filmen har veldig gode skuespillere i front, der Grace Kelly er det største navnet på plakaten. Hun har også samarbeidet med Hitchcock før i filmer som ‘To Catch a Thief’ og ‘Rear Window’. Som Tony, Mark og klassekameraten finner vi skuespillere som Ray Milland, Robert Cummings og Anthony Dawson, men det er John Williams som leverer den mest overbevisende rollen i filmen som sjefsetterforsker i politiet.

Konklusjon
Dette er en veldig god ‘scenethriller’ som gjør at vi kan skjønne at filmen kommer fra et teaterstykke, men filmen klarer heldigvis å løsrive seg fra teaterstempelet og er godt skrudd sammen. Hitchcock tar sjanser med filmen og lykkes temmelig bra. Det gjør ‘Dial M for Murder’ til en fornøyelig og spennende film å se. Elsker hvordan filmen utvikler seg og det er flere tvister underveis som gjør filmen både spennende og uforutsigbar. Tempoet er ikke det høyeste i filmen, men likevel klarer filmen seg veldig bra og mot slutten digger jeg det jeg får. Men selv om jeg har skrytt mye av filmen, holder jeg noe tilbake i terningkastet og det er fordi filmen har litt å gå på mot de aller største og magiske Hitchcock-filmene. Likevel er dette en svært solid film og fortjener en god femmer på terningen.