Vi skal på besøk til et nabolag med en del engasjerte barn. Der møter vi Alfalfa som er forelsket i Darla, men Alfalfa tør ikke å vise sin kjærlighet for andre, særlig ikke de andre gutta som har dannet en egen klubb som ingen jenter har tilgang til. De går faktisk så langt som å hate jenter med Spanky som den største jentehateren. I historien får gutta nok å stri med i alt fra å ikke bli banket opp, pleie kjærligheten, bygge nytt klubbhus, vinne et olabilløp og ellers drive på med rakkersterker...

Da jeg var liten så jeg på Barne-TV. Da var Rakkerungene en stor favoritt. Det var korte episoder av en sort/hvitt-TV-serie fra 1950-tallet, men filmet på 1930-tallet, som handler om en gjeng med unger og alt det ville de fant på. I denne filmen får vi de samme rollefigurene fra TV-serien i et nytt eventyr med nye skuespillere. De velkjente rollefigurene er lett å kjenne igjen. Musikken fra TV-serien er omtrent den samme, bare i ny drakt. Jeg kjenner også igjen flere av rollefigurene som selvsagt er spilt av andre gutter.

Moralen i filmen er god. Humoren er ganske lett og uskyldig og vi får en film i farger i forhold til originalserien. Jeg synes også skuespillerne i originalserien er en del bedre enn de er her. De i originalen hadde mer sjarme og tilstedeværelse foran kamera. Liker hvordan filmen skildrer barna omtrent som voksne bare i barnekropper. Det skaper mye av grobunnen for all humoren. De slemme ungene er svært lette å lure og de gode er svært gatesmarte.

Jeg hadde gledet meg litt til denne filmen da jeg oppdaget den på Netflix. Dessverre innfridde ikke filmen helt. Dette fungerte ikke helt som nostalgi eller film for den saks skyld. Jeg har ikke noe i mot at filmen er laget for barn, men jeg synes ikke morsomhetene er gode nok og ellers er filmen for overspilt uten skikkelig sjarme. Det blir for mange scener som er veldig gjennomsnittlige og det gjør at filmen ikke føles særlig underholdende for sin tid.

Regien er ved Penelope Spheeris med den store hitten Wayne's World fra 1992 og med en del andre komedier bak seg i alt fra ‘Senseless’ til ‘The Beverly Hillbillies’. Med Rakkerungene lager hun en litt gjennomsnittlig film som aldri klarer å nå opp til de festlige øyeblikkene fra Wayne's World. Her får du alt fra rampestreker, slapstickhumor og et olabilløp mot slutten som føles som filmens høydepunkt. Du får heller ikke slippe unna Donald Trump her heller. Her spiller han en rik far til en av ungene. Filmen er greit underholdende, men det er også det filmen har å skilte med. Du får riktignok en del småmorsomme øyeblikk som er med på å prege filmen litt, men det er dessverre ikke de største latterbrølene som filmen fremkaller.

Konklusjon
Rakkerungene var en film som skuffet meg litt. Jeg fikk langt i fra den samme opplevelsen som jeg fikk da jeg så gjengen på barne-TV i min barndom. Filmen er heller ikke så veldig morsom, likevel tror jeg dette er okei underholdning for barn, selv om filmen klarte å fremkalle litt nostalgi fra en svunnen tid. Jeg er dog litt i tvil for hvem filmen er laget til i Norge, da ungene som er mest i målgruppen for filmen kanskje ikke kan lese teksten raskt nok til å sette pris på filmen. Alt i alt var dette severdig på et vis, selv om dette aldri var i nærheten av en stor filmopplevelse.