|
Anmeldelse av En shopoholikers bekjennelser [ Confessions of a shopaholic ] - Film (2009)
|
Film: Confessions of a shopaholic (2009)
Aldersgrense: Alle
Kategori: Komedie, Romantikk
Land: USA
Regi: P.J. Hogan
Spilletid: 105 min
Datoer:
| 2009-03-27 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 2.6 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (30 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
En shopoholikers opp og nedturer
Publisert: [ 23. Mars 2009 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Rebecca Bloomwood har siden hun var liten jente ønsket å jobbe for sitt favorittmotemagasin. Men for å komme seg opp til denne toppen må hun kjempe hardt! Hun øyner sjansen til å kunne ende opp der hun vil om hun bare klarer å få jobb innen samme firma, bare i en annen avdeling. Bare så synd at dette blir innen et finansfirma! Som ved et trylleslag blir hun sett på som et friskt pust og en svært så annerledes økonomisk nyinnvinning. Frøken Bloomwood ser nemlig på finansspørsmål med en vanlig borgers øyne, noe som får henne til å gjøre tørr økonomi om til noe humoristisk og forståelige for alle og enhver. Men Rebecca har en svært så tung last her i livet, hun er nemlig shopoholiker. Hennes utallige kredittkort er overtrukket for lenge siden, og snart banker kreditorene på døra, for hun skylder dem flere titalls tusen kroner! Samtidig som hun stiger i gradene, på vei mot sitt favorittmotemagasin, må hun samtidig skjule sin gjeld for sjefen, og ikke minst må hun kjempe mot de daglige fristelsene som lurer i ethvert butikkvindu! |
|||
|
Anmeldelse: Som et friskt pust sveiper Rebecca Bloomwood over lerretet, en ung dame som er som snytt ut av ’Sex and the City’ og ’The Devil wears Prada’. Som en krysning av disse vil filmen fra første stund virke ung, trendy, og glossy, noe den da i god grad klarer. Filmen er basert på bøkene "Confessions of a Shopaholic" og "Shopaholic Takes Manhattan" av Sophie Kinsella. Den er tydelig et amerikansk portrett på vår tid og konsumsamfunnet, bare forsøkt gjort igjennom en komedie. Og nettopp dette er for så vidt greit nok, for her er det mye morsomt å ta tak i! Alle og enhver vil kjenne seg igjen blant annet i shoppetrangen, mangelen på penger, lysten til å nå langt her i livet, og så videre. Filmen berører mange slike sider på en tidvis morsom og humrende måte. Problemet blir bare at det like tidvis ikke fungerer i det hele tatt, da mange ”vitser” og scener er direkte flaut dårlige. Stakkars Isla Fisher (’Rebecca’) gjør så godt hun kan for å få frem de fra før av ofte meget svake morsomhetene. Men NB: det er ikke hennes feil at hun må jobbe med et dårlig manus! Hun selv er nemlig absolutt sjarmerende og søt, det skal hun ha! Noen lyspunkt og latterhikst kommer jo likevel innimellom. Men rundt halvveis er det som om filmen forandrer både tone og sjanger. Når det kommer for en dag at Rebecca har store økonomiske problemer, kommer også alvoret inn i historien som et tungt slør. Dette merkes (og gjøres) såpass tydelig og omfattende at det hele går fra å være en lettbeint komedie til å bli nærmest en alvorstung dramafilm. Hvis en ikke har sett det tidligere vil en fra da av se hvilke alvorlige undertoner og sannhetstrekk som faktisk ligger i hele historien. Det er nemlig lite som er morsomt med å være kredittgjeldsslave, lyve om alt og til alle, og samtidig fornekte sin ”sykdom” som shoppegal. Heldigvis tar filmen dette selv på alvor, den prøver ikke å spøke bort problemet slik mange amerikanske komedier selvfølgelig ville gjort. Dilemmaet (mitt) blir derfor om denne filmen skal belønnes eller rises for å på en måte gå bort i fra den komiske tonen eller ikke. Historien ender imidlertid opp med å bli til en feelgoodfilm, noe som trekker den litt opp fra alvorssporet. Dette er ikke en knakende god komedie, men den er likevel til tider småmorsom og tankevekkende. Hele filmen føles nemlig litt dyp og moralsk siden den faktisk skildrer hvordan Rebecca kan komme seg på føttene igjen, noe vi griske og materialistiske jordboere sikkert har godt av å se. I disse finanskrisedager er dette derfor en film som faktisk treffer ganske så godt! |
|||
