( + )

Vi befinner oss på jorden etter Helveteskrigen. Menneskeheten ble angrepet av Helvetes hærer, som vant. Nasjon etter nasjon beseires av den uhellige nazi-demonhorden under grev Draculon. Havet er fylt av blodet til milliarder, men et desperat fåtall kjemper videre og nekter trassig å miste håpet. En av disse er en tapper soldat som dør i krigen, men som sverger å komme tilbake for hevn mot Draculon. Liket blir slept bort og han blir lagt på operasjonsbordet. Der blir han cyborgen, Manborg, som er menneskets siste håp...

Jeg har registrert at filmen har fått en del greie ratinger i anmeldelser, men om du dette klarte jeg aldri helt å omfavne. Filmen går derimot en annen retning enn all film nå til dags. Her går fokuset så til de grader bort fra god CGI og heller blir et praktisk, klipp og lim-helvete ut av en annen verden. Noen synes dette kanskje er eksotisk, men for meg bydde dette ikke på nok underholdning. Og jeg er ingen prippen filmtitter som bare omfavner Oscarfilmer, jeg hadde faktisk troen på filmen, men registrerte at han jeg så film med lo en del av den. Det betyr at det er delte oppfatninger av filmen. I mine øyne føltes dette som et eldre dataspill med dårlig grafikk som gjorde meg sjøsyk.

Filmen har veldig mye dårlige spesialeffekter. Mye av grunnen er at filmen skal etterape en VHS-film fra 1980-tallet. Men filmen klarer aldri helt å ta noen av de store klassikerne på kornet. Dette bli heller mer slitent enn bra og kan se ut som en blanding mellom RoboCop eller Terminator. Coveret lover derimot at dette skal være en blanding mellom Terminator og Mortal Combat, men filmen klarer aldri å nærme seg en skikkelig a-film på noe vis, da er nok filmen nærmere en Mortal Combat-film i kvalitet.

Man blir nesten litt svimmel av å se på alle fargene og alle de kjipe utklippseffektene. I tillegg ser filmen nesten dubbet ut fordi det som sies ikke henger litt etter munnen. Synes heller ikke talen passet helt inn i filmen og er dårlig samplet. Sammen med lydeffektene blir filmen ganske slitsom å høre på gjennom hjemmekinoanlegget. Det samme kan sies om bildet på et 100 tommers lerret. Tror denne filmen ville gjort seg best på en gammel boks-TV der ting hadde føltes bedre.

Dette er cheesy som pokker, men jeg tror dette kan bli litt mye for den jevne filmtitter. Filmen oser av b-film fra 1980-tallet og det denne fealingen liker jeg litt, men likevel synes jeg ikke filmen lykkes like godt hele veien. Dette er som å se en film alla Kung Fury, men bare at dette ikke treffer i nærheten av like godt og humoren ikke er like kul. Designet på de gode rollefigurene og bakgrunnene kunne vært mer kreative. Det er dog noen kule masker som minner litt om demonene i Hellraiser uten pinner.

I mine øyne er ikke Manborg kul nok. Lydeffektene er for dårlige, stemmen er for tilsladdet og dyp og utseende er for latterlig til at dette fungerer. Effektene er mange og praktiske med mye bruk av stop motion. Jeg pleier å like praktiske effekter, men dette blir rett og slett for dårlig til at jeg blir skikkelig engasjert. Det gjør at filmen oppleves som en oppvisning i crap. Noen vil kanskje omfavne dette som reint gull, personlig synes jeg filmen ikke fungerte helt. Ikke falt jeg skikkelig for humoren heller. Det går nok også an å argumentere for at dette skal virke rart, kunstig og billig, men da liker jeg bedre hvordan Kung Fury er laget som fremstår som et realt mesterverk i forhold til dette. Det blir dog noen morsomme replikker underveis som to soldater i krigen utveksler livsvisdom: ‘It’s not about killing, it’s about family’.

Konklusjon
Jeg ser en del trashfilm innimellom og hadde gledet meg til denne. Innerst i hjertet mitt hadde jeg håpet på en kul og ‘over the top’-actionfilm med referanser til filmer fra en svunnen tid, men det avslører seg raskt at dette ikke holder helt mål. Dette hadde kanskje fungert som en kortfilm, men alt blir dessverre litt langdrygt i lengden. Filmen er dog ganske original for å være laget i det andre tiåret på 2000-tallet, men der stopper dessverre alle mine lovord om filmen. Med effekter ut av en annen trashverden, slett lyd, skuespill som ikke holder mål på noe plan og stemmer uten noen innlevelse, blir dette nesten som en parodi på seg selv. Med andre ord tror jeg denne filmen kun fungerer på thrashelskere, og kan være en joker om du liker surrealistiske filmer som ser ut som de er laget bak blomsterbedet til bestemor. Det betyr at for de som liker filmkunst eller ser etter seriøsitet i en film, blir dette alt for simpelt. Likevel tror jeg nok filmen har et marked i de som klarer å verdsette den litt rare humoren og snodige actionblandingen. Det er med det faktisk mulig jeg tok filmen litt for seriøst, men alt kommer bare ut av min underholdningsverdi ut av filmen, som ikke stod til forventningene.