Vi følger den suksessfulle skuespillerinnen Hannah og hennes familie velstående familie. Hannah lever et tilsynelatende vellykket liv sammen med mannen, Elliot og barna, men ektemannen er forelsket i Hannahs søster, Lee. Lee bor sammen med kunstneren Frederick, men innleder et forhold til Elliot bak alles rygg. Vi følger også Hannahs søster Holly som er eksnarkoman og drømmer om å slå igjennom som skuespiller, men det går heller dårlig. Holly kommer til kort mot Hannah i alt hun foretar seg, og det topper seg også da Holly blir dumpet av kjæresten sin til fordel for bestevenninnen April. Det ender opp med at Holly begynner å skrive et manus basert på familiens medlemmer. Det og alt det andre gjør at det ikke bare blir fred og fordragelighet i glansbildefamilien...

Vi møter nok en gang igjen filmskaperen Woody Allen i denne filmen som oppleves som meget gjennomført og blir blant mange sett på som en av Allens høydepunkter når det gjelder film i karrieren. Personlig likte jeg filmen godt, men synes ikke dette var like solid som mesterverkene Annie Hall og Manhattan. Men som vanlig er de mange kjente skuespillerprofilene med å krydre filmen. Her møter du store og solide navn som Michael Caine, Carrie Fisher, Max von Sydow og Dianne Wiest.

Igjen er filmens handling er lagt til storbyen New York. Woody Allen spiller selv i filmen og det gjør han på sitt vanlige vis. Han gjør mye ut av seg som en nevrotiker av rang. Filmen er lagt opp som en komedie der Woody Allen selv er det største komiske alibiet som stor hypokonder. Dette er med andre ord en typisk Woody Allen-film, med godt manus og mye dialog som bygger opp rundt rollefigurene. Vi får også en fortellerstemme i form av rollefigurenes indre stemme der de snakker med seg selv. Det gjør at vi blir raskt kjent med rollefigurene.

Filmen er inndelt i små kapittel med en liten fortekst før hver handlingsegment. Alle følger familien til Hannah og rollefigurene møter en del store utfordringer i livet. Vi får en helhetlig fortelling med noen paralellfortellinger som veves sammen og utfyller hverandre bra. Filmen fremstår som veldig spesiell og er en fornøyelig affære med stor underholdningsverdi og mye uforutsett som skjer. Det blir også en meget artig vri på det hele når slutten kommer.

Dette er en herlig film som underholder meg bra. Det er så mange artige detaljer i manuset. Filmen får meg både til å le og tenke litt over livet. Det blir mye intriger med Hannah og hennes søstre. Det er moro når hypokonderen gjennomgår tester etter tester på sykehuset og alltid venter det verste. Han er redd for å dø og søker religiøse kretser for å sikre seg livet etter døden.

Konklusjon
Filmen har et meget bra manus som ble premiert med en Oscarstatuett, og produksjonen i sin helhet er stødig skrudd sammen på en måte som bare Woody Allen kan skape. Jeg elsker den naturlige dialogen i filmen som er med å løfte inntrykket. Vi får en flott filmfortelling med mange vakre bilder fra New York. Men selv om denne filmen er svært solid i alle ledd, føltes ikke dette som min Allen-favoritt. Det fordi Allen har laget så utrolig mye minneverdig film. Likevel er dette såpass vellykket at jeg ikke klarer å la være å premiere filmen, selv om dette ikke var en innertier i min bok, og det på grunn av at jeg ikke har noe å ta denne filmen på, annet enn at følelsen etter å ha sett filmen ikke var supermagisk som Allen på sitt aller beste, men igjen et stødig og spesielt drama om kjærligheten og livet.