---

Ingress:

Alt begynner i Mississippi i 1964. Filmen begynner med at en bil blir forfulgt av politiet. I bilen sitter tre menn, en farget og to jøder. Politiet oppfører seg veldig ufint og rasistisk før de skyter dem alle. Mennene blir da meldt savnet og to etterforskere fra FBI kommer for å finne ut av hva som har skjedd. Det tar ikke lang tid før FBI finner ut at det er mye som skurrer i lokalsamfunnet preget av Ku Klux Klan med grener langt inn i politiet og andre viktige samfunnsledd. Men utfordringer skremmer ikke de to FBI Agentene Anderson og Ward som ikke gir seg uten kamp...

Anmeldelse:

Jeg liker at filmer som dette tar opp slike sterke temaer. Det verste jeg vet er rasehat og urett gjort mot folk som ikke kan noe for hvorfor de blir behandlet dårlig. Det er laget mange filmer som omhandler Ku Klux Klan, og dette er en av de gode filmene. Jeg har aldri skjønt hvorfor hatet er så sterkt hos enkelte mennesker og det viser denne filmen til gangs, hvor ille det kan bli når samfunnet er gjennomsyret av hat.

Selv politiet er med på uretten og rettssystemet straffer ikke de som gjør urett mot de fargede. Filmen bygger på en sann historie og gjorde at disse drapene fikk ny oppmerksomhet da filmen kom på slutten av 1980-tallet. Alt er meget autentisk laget og vi får en skummel beretning om et samfunn der et sterkt tema som rasehat står i høysetet. Det er for undertegnede veldig rart at Ku Klux Klan fikk holde på som de gjorde og forpeste samfunnet med terror.

Skuespillet er solid i filmen. Willem Dafoe er en rett fram som Ward. Han er en seriøs Harvard-mann, som vet lite om forholdene i sørstatene. Det gjør at hans enkle metoder ofte fører til farlige situasjoner. Gene Hackman spiller den tidligere sørstats-sheriffen Anderson. Han er rund i kantene og god å snakke for seg og kjenner lokalmiljøet. De to får nok å stri med når den svarte befolkningen blir terrorisert til stillhet. Den fryktløse Ward finner imidlertid et hull i den ugjennomtrengelige muren, og Anderson vet hvordan hullet skal kunne utnyttes. I tillegg møter vi mange rare rollefigurer og skuespillerne gjør sitt ytterste med blant annet Frances McDormand i storfilm som kona til en av Ku Klux Klan-medlemmene.

Alan Parker er en solid regissør kjent for filmer som ‘The Commitments’ og Midnight Express’, og selv om de nevnte filmene er svært gode, er ‘Mississippi i flammer’ Parkers kanskje hans aller beste filmer i karrieren. Filmen ser utrolig bra ut med utsøkt fotoarbeid som gjør at filmen føles ypperlig fortalt og formidlet. Det er en kunst av regissør Parker å lage en film som både er sterk, har et bra budskap, føles ekte og underholder bra samtidig. Dette er med andre ord en kjempefilm som er troverdig skrudd sammen. Filmen er meget effektiv og begynner som et drama og utvikler seg til litt av en intens kriminalthriller.

Konklusjon
Her får du mye gufs fra en nær fortid i amerikansk historie. Dette er et engasjerende og spennende drama som overbeviser stort. Filmen er stødig skapt i alle ledd i alt fra godt skuespill til stødig klippearbeid. Spesielt føles fotoarbeidet skikkelig gjennomført og alt ser veldig bra ut hele veien. Om du liker gode dramathrillere om viktige temaer er dette noe du bør få med deg. Filmen har bra driv og stemningen er mørk. Liker godt hvordan noen av rollefigurene som har vokst opp med hat, snur og bidrar til oppklaring av saken.