( + )

Vi følger John Sullivan som ikke har det topp i livet. Han sliter nemlig fremdeles av vonde minner fra sin barndom etter at faren, Frank, som omkom i en brann da han jobbet som brannmann. John drikker tett og synes generelt synd på seg selv. Når det stormer som verst finner han sin fars gamle kortbølgeradio. Etter å ha fått den til å fungere får han kontakt med en mann på sin egen alder. Etter hvert viser det seg at det er hans avdøde far John snakker med. Han finner ut at han må redde faren fra ulykken som han vet finner sted dagen etter, men finner også ut at slike endringer kan få fatale konsekvenser...

Filmen begynner med en mann som jobber som brannmann. Det bryter ut brann i et stort varehus og en ulykke skjer. Alt begynner 10. Oktober 1969 og samtidig samme dato i 1999. En mystisk mann tar kontakt med John, etter å ha snakket med ham en stund finner de ut at noe skurrer.

No i meg synes at plottet både er litt snålt og litt kult på samme tid. Det er nemlig litt rart at folk kan snakke med hverandre på tvers av 30 år som er i mellom dem i tid. Samtidig er det også litt kult med tidsparadokser med ting som endres i fremtiden når ting skjer i fortiden. Og dette er jo film, så da setter man til side all fornuft og bare lar seg underholde. Har også sett mange mer søkte filmer enn dette.

Dette minner litt om en tammere dramaversjon av ‘Tilbake til fremtiden’, men det er også mange forskjeller. Historien er helt annerledes og fokuset er også veldig forskjellig. Filmen er noe langsom til tider, men har en interessant historie i bunn. Dette er en sterk film om livet og de tingene som gikk galt. Når man endrer fortiden, så får vi også se at fremtiden forandres som med sommerfugleffekten.

Regien er ved Gregory Hoblit. Han er kjent fra filmer som Primal Fear med Richard Gere og Fracture med Anthony Hopkins og Ryan Gosling. Fotoet er ganske kunstnerisk til tider. Bildene har ofte fokus på nærbilder at ting rundt rollefigurene. Regissør Hoblit gjør en av sine beste filmer med Frequency. Dette er ikke veldig originalt, men filmen blir kulere og kulere og vokser skikkelig på seg innover i filmen. Vi blir etterhvert med på en jakt etter en morder i fortiden. Manuset er ganske bra utformet med flere tvister underveis.

Jeg synes ikke den beste i starten og det tar litt tid før filmen kommer skikkelig igang. Det trekker filmen litt ned sammen med en slutt som kan bli for mye klisjéfylt for noen og en hver. Synes også en spilletid på nærmere to timer er alt for mye for en slik film. Den burde også vært kuttet ned en del for å få filmen mer intens. Det er nemlig en del daukjøtt her til tider som treger ned tempoet.

Skuespillet er også greit med Dennis Quaid som den store stjernen. Og selv om han aldri er helt i nærheten av Oscarmateriale, gjør han sitt til at dette fungerer etter intensjonen. Quaid spiller faren i fortiden, og Jim Caviezel er sønnen i fremtiden. Men der Quaid leverer er Caviezel mye mer tander.

Konklusjon
Filmen begynner på en svak firer, men tar seg skikkelig opp igjennom filmen. Likevel er det noe som mangler for at jeg skal totalt omfavne filmen. Jeg må si jeg liker filmen når den er på sitt mest intense. Da er filmen både kul, fengende og spennende. Liker også konseptet, selv om det kunne vært bedre utnyttet. Selve konseptet er litt sci-fi-inspirert, men likevel er ikke filmen særlig sci-fi-preget. Dette fungerer heller som en litt alternativ dramathriller. Alt i alt er jeg dog godt fornøyd med filmen og gir den en sterk firer på terningen.