( - )

Brittney Havers går på siste år på high school og bor i Sør-Florida sammen med sin rike stefar, Niles Dunlap, etter at moren har gått bort. Men etter at Dunlap dør i et flykrasj sier testamentet at hun bare får 25 000 dollar i året resten av livet. Resten av formuen på 70 millioner dollar skal overlates til firmaet, med mindre en blodarving kan bli funnet. Plutselig hevder Maya King at hun er Dunlaps uekte datter. Hun må ta en DNA-test som viser at hun er Dunlaps barn. Nå er kampen om pengene i gang...

Dette er oppfølgeren til suksessen Wild Things fra 1998 med stjerner som Matt Dillon, Neve Campbell, Denise Richards, Bill Murray og Kevin Bacon. Filmen begynner svært likt som den første. Det vil si at vi først er ute i sumpen med sumpbåt og deretter klippes det til skolen der FBI holder foredrag til elevenes store kjedsomhet. Etter det får vi oppleve en sandvolleyballkamp. Deretter begynner den typiske historien som minner svært mye om første omgang bare mye dårligere i alle ledd.

I forhold til den første filmen er dette en stor nedtur. Vi får også en mye enklere historie i bunn. Skuespillerne er ikke veldig dyktige i filmen og det er omtrent ikke et eneste kjent fjes i hele filmen. Filmen forsøker også å fremstå som litt dristig til tider, med både lesbisk kyssing og litt naken hud, bryster og lettkledde unge kvinner og muskuløse menn. Det er supermye klisjeer i filmen som ødelegger mye av inntrykket. Ting virker hverken troverdig eller særlig engasjerende fortalt.

Historien er også alt for generisk. I forhold til første film makter dette aldri å overbevise meg helt. Alt føles mye billigere og du får veldig lignende scener til de vi fikk i første film, bare med en utforming som føles hulere. Også stemningen og filmkvaliteten er langt lavere enn i første omgang. Fotoet er veldig rett frem og skuespillet er ikke akkurat på høyden det heller. Det gjør at inntrykket av filmen ikke blir særlig overbevisende.

Konklusjon
Jeg kjenner igjen at dette er en Wild Things-film, men der stopper også min begeistring for denne filmen. Dette er omtrent som å se første film, bare i en versjon som føles langt blekere. Oppfølgeren er også langt mindre forstyrrende enn den første filmen. Selv musikken er mye enklere og ikke så forseggjort og fremtredende. Med andre ord er det mye som skurrer og dette lukter bare melking lang vei. Likevel er dette helt ok å se om du ikke har så store forventninger. Derfor er jeg litt snill og ruller en svært forsiktig toer på terningen.