|
Film: Gran Torino (2008)
Kategori: Action, Drama, Kriminal
Land: USA, Australia
Regi: Clint Eastwood
Spilletid: 116 min
Datoer:
| 2009-03-27 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
4.7 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (40 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Gretten gammel gubbe rir igjen!
Publisert: [ 24. Mars 2009 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Walt Kowalski er en gammel konservativ grinebiter av en nasjonalistisk rasistamerikaner! Han er nettopp blitt enkemann og hans to sønner prøver med sine familier og hjelpe faren etter hans kone gikk bort. Men Walt vil ikke ha noe hjelp, besøk eller veldedighet fra noen. Han klarer seg utmerket selv. Han er gatas skrekk der han bor blant innvandrede asiatiske familier på alle kanter av huset. At han i tillegg er en erfaren veteran fra Koreakrigen gjør ikke tingene noe bedre! Med sine spydige kommentarer og tilnærmelser legger han ikke skjul på noe i sitt syn på alle som er annerledes enn han selv. Men når han litt etter litt kommer mer i kontakt med den ene nabojenta og broren hennes, skjer en liten men vesentlig forandring i hverdagen og oppførselen hans. |
|||
|
Anmeldelse: Walt hater barnebarna sine for de griske og bortskjemte ungdommene de er, han hater også negere, asiatere, og andre ”gulinger”. De stygge adjektivene og ordspråket hagler rundt ørene til de fleste han omgås og møter. Direkte rasistiske og forkastelige kommentarer ytres av denne gretne, sure og gamle gubben, spilt av ingen ringere enn Clint Eastwood. Og hvem skulle tro at alt dette styggsnakket skulle være så morsomt?! Aldri før har vel rasisme og mangel på nestekjærlighet vært mer fornøyelig og lattervekkende! Det vil si, om man finner det like morsomt hele tiden, filmen igjennom. Hvis ikke kan dette fort bli en slitsom og langtekkelig film. Humoren vil altså muligens ikke treffe alle og enhver, ja selv undertegnede var i starten usikker på om man skulle finne dette morsomt eller bare alvorlig og dramatisk. En aldri så liten genistrek virker det derfor som gode gamle Eastwood har gjort når han i denne rollen briljerer som selve personifiseringen av ’gammel og bitter ensom pensjonist’! For uten denne sorte humoren hadde strengt tatt hele historien bare vært en eneste lang sort og dyster fortelling. Når hans gamle bil, en Gran Torino fra 1972 blir forsøkt stjålet, settes en krig i gang mellom blant annet ham og en gjeng asiatiske ungdommer. Dette er en kamp som skal få en dødelig utgang, noe som kommer som et klimaks i slutten av filmen. ’Gran Torino’ er et annerledes og spennende dristig portrett av både rasisme, flerkulturelle relasjoner, og et bilde av en gammel mann. Det gjøres på en hard og frekk måte, spilt overbevisende og veldig fascinerende av flere av skuespillerne. En kan alltids spørre seg om hva gamle Clinter’n vil si med all denne skittkastingen og alt det voldelige hatet, for slutten drar alt ned i virkelighetens alvor og tragedie igjen, den er ikke morsom. Blir man derimot truffet av humoren og stilen i store deler av ’Gran Torino’, så blir man likevel solgt! |
|||