De to småspionene Carmen og Junior og er blitt nivå 2-agenter i organisasjonen OSS. Etterhvert kommer de ut på et stort og spennende oppdrag som bringer dem til en mystisk vulkanøy. Øya er bebodd av en gal vitenskapsmann og hans samling merkelige skapninger. Og på denne farlige øya skal det forsvunnede Transmooker-apparatet, som medføre verdens undergang, befinne seg. Øya er usynlig for alle radarer og satellitter, også har den virkningen at den setter all elektrisk kraft ut av spill. Noe som fører til at Carmen og Juniors uunnværlige utstyr ikke lenger virker som det skal. Og som om det ikke er nok, dukker konkurrentene Gary og Gerti Giggles opp for å ta hevn over Carmen og Junior for å ha tatt fra dem oppdraget. Også mor og far til Carmen og Junior må derfor komme til for å redde barna, og for så å finne ut hvem som skjuler seg bak de mystiske forbrytelsene...

Dette er oppfølgeren til filmen Spy Kids eller Småspioner som den ble markedsført som på norsk. Dette fortsetter spiontemaet fra første film. Vi får dykke inn i en hemmelig verden der barn brukes som agenter. Dette er barnas svar på James Bond. Du får se at barn også er skikket til å være agenter. I filmen møter du en hel del rekke småspioner. Alle har sine kule gadgets som gjør at de kan utføre de umuligste oppgaver lett som bare det.

Alt begynner med at Presidentens datter besøker en ny ellevill fornøyelsespark og må reddes ut av en vill attraksjon av barneagenter. Men denne filmen har mye annet å by på. Vi snakker elektroniske biller som kan knyte slips og gjøre mye annet nytte for gutten i hovedrollen. Vi får også se at småagenter kan bli forelsket i hverandre. Det er en god del action i filmen og alt er fargerikt skildret hele veien. Det er også en veldig enkel humor som passer barna bra. Tommelmennene fra første film er også med. Det blir også tid til mye ellevill teknologi som hjelper småspionene. Vi lærer samtidig at en agent aldri er bedre enn sine gadgets.

Skuespillet er ikke særlig overbevisende, men barneskuespillerne er helt ok i sine roller, men de to i front er bedre enn mange av de andre barna. Spesielt likte jeg ikke scenen der den lyshårede konkurrentspionen havner i kamelbesj og hun informerer oss om hennes missnøye på alt for entusiastisk vis. Men på den annen side er dette laget for barna og de vil sikkert kose seg, selv med besjehumor. Jeg liker dog godt Steve Buscemi som en eksentrisk forsker. I tillegg til barneskuespillerne i front finner vi kjente fjes som Antonio Banderas, Carla Gugino, Danny Trejo, Cheech Marin og nevnte Steve Buscemi.

Filmen låner heftig fra eldre James Bond-filmer bare med mer eventyr med på kjøpet. Vi snakker en øy med en forsker som skaper små monstre som han har forstørret og samt en skummel organisasjon som har en gjenstand som ikke må falle i feile hender. Vi får også oppleve en sjøorm, slåssing mot skjeletter, flygende griser og mye mer. Det er mye tidlig dataeffekter i filmen, og det merkes på filmen at den begynner å dra på årene, selv om dette ikke er verst for sin tid. Filmen har mange kule lokasjoner, eller det jeg tror er mer kule bakgrunner for skuespillerne.

Konklusjon
Denne andre filmen er omtrent like gjennomsnittlig som den første. Det er dog noen artige ting å spore i filmen. Det merkes at det har blitt satset på filmen og det er hyggelig for barna, men dette er langt i fra noen fullendt film. Til det er dette alt for overeksponert. Og det gjelder både i det visuelle uttrykket og i actionen. Dette skulle nok være en frisk barnefilm som forsøker å ta barneunderholdning på alvor, men dette holder ikke hele veien. Filmen var nok ganske okei når den kom, men dessverre har filmens effekter falmet en del med tiden. Så spørs det å se om hvor kravstor dagens barn er, men reint fortellermessig så har dette en del å gå på. Det gjør at filmen ender opp med en score sånn midt på treet som barnefilm.