Vi skal noen år inn i fremtiden til storbyen Megasaki. Hunden er menneskets beste venn helt til et virus bryter ut og hundene blir forvist til øya, Trash Island. Vi følger en gjeng med hunder som Chief, Rex, Boss, Duke og King. En dag krasjlander gutten Atari på øya for å finne hunden sin Spots. Gjengen forsøker å hjelpe Atari for å finne sin kjære hund igjen. Det blir litt av en kamp der myndighetene blander seg heftig inn og gjør alt de kan for å stoppe gjengen å fullføre oppdraget...

Jeg liker Wes Anderson som filmskaper. Han har en veldig unik signatur på sine filmer som gjør at de er interessant å se uansett om jeg liker handlingen i filmene eller ikke. Og i Isle of Dogs kommer Wes Andersons særegenheter virkelig til syne. Jeg har sett ‘The Fantastic Mr. Fox’, der Wes Anderson viste at han kan lage god ‘stop motion’-film. Derfor var jeg ekstra spent på hva Anderson ville diske opp med i denne filmen, og jeg kan allerede her avsløre at han ikke skuffet med ‘Isle of Dogs’ som føltes enda særere og herligere enn jeg husker ‘The Fantastic Mr. Fox’ som.

Dette er mørkere og mer nedpå enn de andre Wes Anderson-filmene jeg har sett. Historien i ‘Isle of Dogs’ er svært kreativt kokt i hop. Historien har også et bra budskap og forteller en historie om både diskriminering og maktmisbruk. Digger alle de kule referansene til japansk kultur i alt fra Atari til samuraier. Det hele føles som fiktivt erkejapansk. Filmen er også ganske artig hele veien med absurde detaljer og plottelementer som gjør denne hundefortellingen svært underholdende.

Alt ser fantastisk ut. Filmen har både varme og dybde. Det hele er rikt på detaljer og selve filmen har et veldig møkkete preg med shabby hunder som har levd på en søppelplass. Dette skaper noen mørke vibber over filmen, men filmen er krydret med en del humor som liver opp alvoret, i tillegg til ingredienser som kjærlighet, forskjellsbehandling, samhold og kamp mot overmakten. Filmen har et veldig trist preg over seg, men likevel ble jeg dypt engasjert i rollefigurene og hva de kjemper for.

Wes Anderson har virkelig laget en teknisk god film som også formidler et budskap. Det er svært imponerende i en stop-motion-film som handler om hunder. Det hele føltes med andre ord litt rart i starten og jeg var spent på om filmen ville levere hele veien, men det gjorde den virkelig. Skuespillerne setter også sitt preg på filmen gjennom deres stemmer. Her møter du store profiler som blant annet Bryan Cranston, Edward Norton, Bill Murray, Jeff Goldblum, Scarlett Johansson og Frances McDormand.

Konklusjon
Filmen er akkurat passe lang og bra underholdende hele veien, i tillegg til at den har det visuelle på plass og noe til ettertanke. Det hele er dog noe sært og annerledes, men fullt ut veldig gjennomført. Filmen klarer også å spille på hele følelsesregisteret. Det mangler ikke så mye før dette hadde blitt helt perfekt, men på den andre siden er dette nok noe mer en joker for de store massene. Jeg elsket det jeg fikk i Isle of Dogs fordi filmen skiller seg godt ut i mengden. Med andre ord er dette en film du bør se om du liker Wes Anderson eller mer spesielle filmer som gir deg en større kunstnerisk animasjons opplevelse, også utover bare simpel moro.