---

Ingress:
Vi er i Nord Irland, 1981. Bobby Sand var mannen som i ettertid har blitt selve symbolet og navnet på de irske republikanerne som sultet seg i hjel i Maze-fengselet i Belfast. Han var den første av ti som døde i denne sultestreiken, og til begravelsen hans kom det over 100 000 sørgende. Bakgrunnen for sultestreikene var deres engasjement for å bli ansett som politiske fanger og i tillegg ofre seg for et samlet Irland. I ’Hunger’ følger vi først og fremst Bobby i hans seks siste uker i live, men også blant andre fengselsbetjentenes hverdag skildres.

Anmeldelse:
Dette er Steve McQueens debutfilm som regissør, og FOR en debut! Dette er en film som slår hardt, både audiovisuelt så vel som historiemessig! Skildringen av fengselsbetjentenes arbeidshverdag og ikke minst de innsattes voldelige mishandlinger er meget tøft og vanskelig å overvære! Filmatisk brukes klare, rene og ærlige bilder. Lange dvelende tagninger viker ikke unna det visuelt ubehagelige, snarere tvert i mot. Skuespiller Michael Fassbender leverer varene så overbevisende og smertefullt jævlig at man nesten ikke kan fatte at det er snakk om skuespill. Han er selvfølgelig sminket og tilgjort, men at han er så til de grader tynn og hengslete, som et skjelett, kan ikke sminkes til!

Hvem sa at filmer som SAW og splatterfilmer var ekle og jævlige?! Dette er så rått og ubehagelig at enhver ekkel skrekkfilm vil bli latterlig i forhold. Spørsmålet blir da videre om filmen får 15 eller 18 års grense. Hvis dette ikke er 18 år skjønner jeg ingenting! Greit nok at det er virkeligheten og ekte hendelser som skildres, men dette gjøres såpass inngående og dvelende at det går over til det provoserende.

Den lengste tagningen var på hele 18 minutter (!!!), en scene hvor to personer sitter og snakker rundt et bord! De andre mange lange, enkelte uforståelige, dvelende og overtydelige scenene blir, for meg, derfor mer provoserende som filmatiske grep enn det de sikkert er ment å skulle provosere frem, nemlig hvor grusom og langtekkelig hverdag fangene hadde det der inne. Slenger man i tillegg på ufattelig ubehagelig lydbruk på enkelte scener, så har man på maksimalt nivå klart å trekke til seg publikums oppmerksomhet! Her skal det tydeligvis smelles i trynet på folk hvor ubehagelig det var i fengselet. Men, vet ikke helt om dette er riktige måten å lage en film på gitt! Det er tydeligvis regissørens hensikt å provosere og sjokkere, men er det tilsiktet eller utilsiktet at man blir mer provosert av det audiovisuelle utrykket enn av selve historien?!

Når dette er sagt, så må det sies at dette naturlig nok er en svært vanskelig film. Tema og historie er vanskelig og ubehagelig nok i seg selv, og når filmspråket legger seg på en tilsvarende naken og ærlig linje, så er det for så vidt tøft og beundringsverdig gjort. Sammen med skuespill og kameraarbeid så er ’Hunger’ derfor en bra film på mange måter. Denne anmelderen mener likevel at den tryner for mye på nettopp dette uttrykket, og spør seg selv om det virkelig ikke er andre og bedre måter å lage en slik film på, eventuelt andre filmer å sette opp på norske kinoer?! Selv om det er rått og ærlig trenger det ikke være/bli en god film! Det er vel unødvendig å påpeke at dette kun er en film for de veldig spesielt interesserte.