---

Ingress:

Vi skal til et land i Sør-Amerika på. Det er harde tider begynnelsen av 1950-tallet og arbeiderne står i kø for å tjene til livets opphold. Og når du er langt nede, er det lett å ta store snarveier når du ikke har noe å tape på det. En dag dukker det opp et mildt sagt farlig, men økonomisk lukrativt oppdrag. På en annen kant av landet står en oljebrønn i brann. Den eneste måten å stoppe brannen er å sprenge den og til det trengs det nitroglyserin. Den må fraktes med lastebil fra byen vi besøker og over fjellet. Det blir en svært farlig ferd da hele lastebilen kan gå i luften når som helst om noe hvelver. Men tøffe karer, med stort mot og ingenting å tape, tar på seg oppdraget...

Anmeldelse:

Dette er en franskitaliensk film regissert av Henri-Georges Clouzot. Filmen fremstiller kapitalismens innflytelse på samfunnet og grådigheten som følger i farvannet av det. Alt begynner med at vi blir kjent med rollefigurene i byen og vi får da se hvilken bakgrunn de kommer fra. Filmen er noe rolig i begynnelsen, men bygger seg bra opp mot den spennende turen med nitroglyserinet i lastebilen. Vi følger to lastebiler med to sjåfører i hver i deres kappløp om å komme først frem med lasten uten å bli blåst i luften. Og sjåførene strekker seg stadig lengre i kampen om profitt.

Dette er en skikkelig thriller av godt gammelt merke. Det er ulidelig spennende å se lastebilene kjøre i ugjestmilde steder der de som kjører må bruke all kløkt og mot til å passere alle hindringer. Filmen begynner skikkelig etter en halvtime og derfra og ut er dette mildt sagt eksplosive saker. Du får en nervepirrende kjøretur gjennom et storslått landskap. Det blir to lastebiler, fire sjåfører og et hav av hindringer. Vi snakker alt fra oljesøl, store kampesteiner i veien til en rekke hårnålsvinger som skal passeres i bratte fjellpartier.

Filmen har flere spennende øyeblikk som i starten da en dristig kar søler champagne på noen tøffe karer og trekker en pistol når en av de tøffe karene kommer mot ham med en flaske. Det ender med at den dristige mannen gir tøffingen pistolen og ber ham skyte ham. Det blir det litt av et øyeblikk av. Men likevel er dette bare forvarselet om hva som skal komme. Flere ganger får man nærmest hjertet i halsen når lastebilene skal forsere et fjellparti der en råtten bro er en del av ruten. En av mennene feiger ut flere ganger underveis i transporten og må snakkes med på turen igjen. Dette er med andre ord ikke noe for pyser.

Konklusjon
Filmen er svært underholdende og en topp actiontriller som jeg ikke har noe å trekke på. Med andre ord er dette en av de beste filmene jeg har sett på lang tid. Alt er solid laget i alle ledd og flott fotografert mer en perfekt sort og hvitt-blanding som gir mye tilbake til filmen. Jeg likte også veldig godt slutten på filmen, uten at jeg skal avsløre hva som skjer. Den er klassisk så det holder. Filmspråket er prima i filmen og Henri-Georges Clouzot får filmen virkelig til å skinne. Med andre ord er dette en litt glemt perle av en klassiker som bare venter å bli oppdaget av yngre generasjoner filmelskere.