Alt åpner på en vei i et sandkledd landskap ute i ødemarken. En tysk mann og en tykk dame som krangler ved bilen. De uttaler at de har 150 mil igjen til Las Vegas. Damen får nok av mannen og vil ikke sitte på mer og tar kofferten og går langs veien istedet. Mannen blir irritert og rygger bilen inn i en stålkonstruksjon så bagasjerommet blir ødelagt, før han kjører videre. Lite vet hun om at hun snart skal møte personer som kommer til å endre livet hennes for all tid på Bagdad Cafe...

Mange forskjellige folk braker sammen på Bagdad Cafe. Dette er et sterkt karakterdrevet drama og en skikkelig stemningsfilm. Solen steiker hele dagen. Vi kjenner nærmest varmen og føler med rollefigurene. Digger hvordan filmen bygger opp rundt rollefigurene og gjør dette til en svært herlig filmopplevelse. Stedet vi er på er ikke særlig mye å skryte over. Vi snakker bølgeblikk og lignende på deler av veggene. Men det stedet ikke har av utseende, tar det igjen etterhvert på sjarme. Filmmusikken med tittellåten ‘Calling You’ er også hjerteskjærende fremført av Jevetta Steele.

Filmen sentrerer seg rundt sterke kvinnepersonligheter som den mystiske tysktalende damen som viser seg å være tryllekunstner og samt sjefen for Bagdad Cafe som mildt sagt har bein i nesen. Det er flere kule handlingsmomenter i filmen. Som en ung mann som sitter å trener på å spille piano på en irriterende tilfredsstillende måte, i største deler av filmen. Det er herlig med malescenene mellom settmaleren og tryllekunstneren. Det utvikler seg i mer og mer sensuell og erotisk retning.

Dette begynner med svært amper stemning på flere plan på Bagdad Cafe. Heldigvis mykes stemningen opp etter hvert som alle blir kjent med hverandre. Rollefigurene myker opp etterhvert som de lærer hverandre å kjenne. Med denne snuoperasjonen blir dette en film som er lett å bli glad i. Sentralt i filmen er vennskapet mellom de to atypiske helter. Vi snakker om de to hovedrollefigurene Brenda og Jasmin Münchgstettner. Det er dog en viss naivitet i filmen rundt dette at alle blir venner til tross for forskjeller.

Regien er godt gjennomført av Percy Adlon som her leverer sin mest kjente og storslåtte film i karrieren. Dette er en hjerteknuser av dimensjoner som klarer å bygge opp en unik stemning og gi oss mange store magiske øyeblikk. Filmen er godt teknisk laget og trykker på alle de riktige knappene. Liker også scenografien med masse farger og mange kule lokasjoner i ørkenlandskapet, langt ute på landet.

Konklusjon
Filmen har mange kreative kameravinkler og kule bildekomposisjoner som gjør filmen estetisk pen å se på. Du får også en fin og lun humor i filmen som krydrer noe av inntrykket. Filmens handling er dog ganske enkel, men likevel er dette en perle av en film. Slutten er også noe som lever opp til resten av filmen og ender dette på en fornøyelig måte. Jeg likte filmen svært godt og om du liker slike feelgoodfilmer er dette noe du bør prøve deg på.