---

Ingress:

Vi følger den mislykkede dramatikeren Paul Javal. Han er ansatt av en korrupt amerikansk produsent for å jobbe med mesterregissøren Fritz Lang for å lage film av Odysseen. Paul er gift med den smellvakre Camille, som produsenten har et øye til. Produsenten vil lage en actionfylt film i Hercules-stil og Lang vil lage kunstfilm. Det er duket for et filmdrama av dimensjoner...

Anmeldelse:

Filmen åpner i en seng med en mann i teskjorte og en naken ung dame som snakker sammen. Samtalen vrir seg over på om mannen elsker alle delene ved kroppen hennes. Fotoet i åpningscenen er like lekent og vakkert som Brigitte Bardots kropp. Det veksles også med bruk av farger og lys i scenen på en veldig eksperimentell måte.

Vi får også et element med metafilm, som er noe jeg pleier å like på film. Den tyske mesterregissøren, Fritz Lang, spiller seg selv i filmen, og han liker jeg. Likevel er jeg ikke så fan av scenene der vi ser Fritz Lang lage film av Odysseen. Det blir for mye statuer og enkle virkemidler som en hul som filmproduksjon i filmen. Og når ikke dette fungerer, så blir disse scenene lite fungerende og jeg begynner å miste interessen for filmen. Heldigvis er andre scener som bygger opp rundt filmen mye bedre og mer fungerende. Dette er med andre ord ikke snakk om noen mesterverk som Federico Fellinis ‘8½’ som er skikkelig fengende i forhold.

Vi får se Jean-Luc Godards forsøk på en storbudsjettsfilm med store stjerner i. Filmen er skapt i farger og går på engelsk og fransk. Alt er veldig alternativ og kunstnerisk gjennomført. Filmmusikken er typisk og fint gjennomført med symfoniorkester. Enkelte bildeutsnitt er veldig forseggjorte både når det gjelder scenografi, bygninger og annet som vises i bildet. Det er ikke så mye handling i filmen. Det blir veldig mange dialogscener i filmen. Disse virker dog naturlige, men på den annen side er det ikke alltid så interessant med ‘hverdagsprat’ på film når ikke filmen i seg selv ikke er fengende nok til å romme slikt, uten at man blir beveget av det.

Filmen er basert på en roman av den italienske forfatteren Alberto Moravia. Men jeg mistenker at filmskaper Godard har lagt til en del og gjort om på mye når han lagde dette om til film. Jeg likte veldig godt Jean-Luc Godards debutfilm som jeg følte var veldig frisk. Men jeg er noe skuffet over oppfølgerfilmene hans. De er veldig kunstneriske og Godard tar mange sjanser i dem som filmskaper, og lager spennende filmer reint filmteknisk, men jeg synes manusene mangler noe substans. Og det gjelder også for denne filmen.

Det er et tolkningselement i sammenligningen mellom det som skjer i Odyssen og med rollefigurene i filmen. I min bok er denne påtrengte sammenligningen litt plagsom i filmen. Den virker så åpenbart konstruert inn i filmen for å bringe et nytt kunstnerisk moment inn i filmen på en for kunstig måte. Og samtidig føles filmen litt for traust og sær for at den vanlige mannen i gata skal bry seg om filmen. Jeg synes dette var både uengasjerende og svakt fra Jean-Luc Godard. Særlig siden han hadde et stort budsjett i ryggen, og da hadde jeg forventet mer enn bare det vanlige fra ham med kjente skuespillere og ingenting skikkelig ekstraordinært.

Konklusjon
Jeg liker når Jean-Luc Godard overrasker meg, og det skjedde ikke så mye i filmen. Og selv om jeg liker et par scener i filmen, blir dette tidvis for langtekkelig til at jeg omfavner filmen. Filmen har dog en kjærlighetshistorie, men den er ikke nok til å redde filmen i seg selv. Skjønner ikke helt hva folk ser i denne filmen. Kanskje filmen er litt for oversmart til at jeg kanskje fatter hva den egentlig handler om? Jeg bryr meg om mye filmkunst, og kan se mange sære filmer, men dette ble for lite driv, en kjedelig historie og ikke mye å bry seg med generelt sett om du ser bort i fra litt krutt og friskhet som brukes i hvordan enkelte scener er levert. Med andre ord ble jeg veldig skuffet og sliter med å rulle terning på filmen. Den er ikke direkte dårlig, men bare ikke en film for meg. Til nå den kjedeligste Godardfilmen jeg har sett. Men kanskje er filmen en joker for en enda mer kunstnerisk sjel enn meg, særlig siden jeg registrerer at mange kritikere har omfavnet filmen lang mer enn meg.